Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 68 oppslagsord

mai

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, etter guden Maius

Tyding og bruk

den femte månaden i året
Døme
  • i mai månad;
  • dei første dagane i mai;
  • Noreg fekk eiga grunnlov 17. mai 1814

maie

maia

verb

Opphav

gjennom eldre dansk ‘pynte (kyrkjer, hus) med lauv’; frå lågtysk meien, med forelda tyding ‘nysprotte lauv’

Faste uttrykk

  • maie seg ut
    spjåke seg til

oppmarsj

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i militæret: overgang frå marsjformasjon til breiare front;
    samandraging og gruppering av stridskrefter før eit slag
    Døme
    • oppmarsj langs grensa
  2. det å marsjere opp eller fram til ein demonstrasjon eller liknande
    Døme
    • oppmarsj på 1. mai

oppskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Tyding og bruk

  1. rettleiing eller instruks for å lage noko
    Døme
    • ei oppskrift på kveitebollar;
    • du må prøve den nye oppskrifta mi
  2. vanleg eller kjend regel;
    framgangsmåte
    Døme
    • skipe til 17. mai-feiringa etter den tradisjonelle oppskrifta;
    • festen gjekk heilt etter oppskrifta
  3. noko som er oppskrive;
    Døme
    • ei oppskrift av målføre

heile pakka

Tyding og bruk

alt som høyrer med;
Sjå: pakke
Døme
  • 17. mai med bunader, sløyfer, barnetog og heile pakka

pakke 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt pakki; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. noko som er pakka i papir, eske eller liknande;
    (innpakka) gåve
    Døme
    • få ei pakke i posten;
    • ei pakke kjøtdeig;
    • få mange pakker til jul
  2. knippe av framlegg, tilbod eller tiltak samordna til ei heilskapsløysing

Faste uttrykk

  • full pakke
    alt som høyrer med
    • på sjukehuset fekk eg full pakke med sprøyter og medisinar
  • heile pakka
    alt som høyrer med
    • 17. mai med bunader, sløyfer, barnetog og heile pakka

partibarometer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

politisk meiningsmåling;
Døme
  • partibarometeret for mai

falle

falla

verb

Opphav

norrønt falla

Tyding og bruk

  1. kome eller vere i rørsle nedetter
    Døme
    • lauvet fell;
    • tårene fall;
    • la ankeret falle;
    • håret fell av
  2. dette over ende;
    Døme
    • falle over ende;
    • falle på kne;
    • falle og slå seg;
    • falle i knas
  3. bli oppheva;
    bli oppgjeven
    Døme
    • ordninga fell bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka;
    li nederlag
    Døme
    • byen fall;
    • regjeringa fall;
    • framlegget fall mot fire stemmer
  5. Døme
    • falle i krigen
  6. gå ned;
    Døme
    • temperaturen fell;
    • prisane har falle det siste året;
    • fallande kurve
  7. treffe;
    kome
    Døme
    • vinden fell sørleg;
    • saka fell inn under § 5;
    • 17. mai fell på ein måndag;
    • ansvaret fell på meg;
    • falle i klørne på nokon;
    • falle i unåde;
    • falle i tankar;
    • falle i auga;
    • natta fell på;
    • det fall ro over han;
    • det fall mange lovord om jubilanten;
    • dommen fell neste veke
  8. forme seg;
    Døme
    • skaftet fell godt i handa;
    • kjolen fell fint;
    • falle i smak
  9. verke, vere eller bli
    Døme
    • arbeidet fell lett for henne;
    • det fell naturleg å ta opp saka no;
    • tida fall lang

Faste uttrykk

  • fallande måne
    måne i ne
  • falle av
    bli liggjande etter;
    dabbe av, til dømes i eit løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • falle i fisk
    mislykkast
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle i synd
    gjere noko umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • falle nokon inn
    kome nokon i tankane
  • falle på steingrunn
    vere utan verknad;
    ikkje finne grobotn
    • bodskapen fall på steingrunn
  • falle til jorda
    bli utan verknad;
    mislykkast
  • falle ut
    forsvinne
    • eit ord har falle ut av teksten;
    • tanna fall ut
  • som det fell seg
    etter som det høver eller treffer seg
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av

frå 1, ifrå

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; same opphav som fram

Tyding og bruk

  1. brukt for å gje utgangspunkt ved stad eller rom;
    med utgangspunkt i
    Døme
    • reise frå Bodø;
    • trafikken frå fjellet;
    • kome frå jobb;
    • samle seg frå alle kantar;
    • frå kontoret ser eg heile byen
    • brukt som adverb
      • sparke frå;
      • båten driv frå
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
    Døme
    • frå Lindesnes til Nordkapp;
    • frå ende til annan;
    • frå topp til tå;
    • frå hand til munn;
    • 20 m frå huset;
    • prisar frå 10 kr og oppover;
    • frå dei eldste til dei yngste
  3. ved utgangspunktet for tid
    Døme
    • frå 1. mai til 1. juli;
    • frå gammalt av;
    • frå da av tok eg heller bussen enn å gå;
    • frå først til sist;
    • frå først av var det slik;
    • frå æve til æve
  4. ved utvikling, endring
    Døme
    • vekse frå gut til mann;
    • frå det kjende til det ukjende
  5. med opphav, årsak, grunnlag eller kjelde i
    Døme
    • vere frå landet;
    • stamme frå apane;
    • funn frå Egypt;
    • boka hennar frå 1959;
    • snøen frå i fjor;
    • helse frå nokon;
    • ordre frå høgaste hald;
    • arve frå ein onkel;
    • få hjelp frå vener;
    • høyre sladder frå nokon;
    • blø frå såret;
    • snakke frå levra;
    • fritt omsett frå tysk
    • brukt som adverb
      • ein kan lure kvar dette kjem frå
  6. med fjerning, åtskiljing, skilje eller avstand i høve til
    Døme
    • reise frå gard og grunn;
    • han reiste seg frå stolen;
    • rømme frå fengselet;
    • vere borte frå arbeidet;
    • setje frå seg nøklane;
    • bordet står noko frå veggen;
    • halde nokon frå å gjere noko;
    • ta ei klokke frå kvarandre;
    • vere skild frå nokon;
    • seie frå seg retten;
    • kople av frå maset;
    • sovne frå lyset
    • brukt som adverb
      • dei skadelidne må melde frå;
      • denne summen skal du trekkje frå

Faste uttrykk

  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • frå eller til
    utan stor skilnad i den eine eller andre retninga
    • vi kan ikkje gjere stort frå eller til
  • frå seg
    ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
    • dei vart frå seg av sinne
  • frå tid til anna
    somtid, av og til
    • slike ting skjer frå tid til anna
  • frå vitet
    utan evne til å tenkje eller handle rasjonelt
    • støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
  • frå … til …
    brukt til å syne spenn i tid, omfang eller anna
    • utstillinga er open frå laurdag til måndag;
    • isen er frå ti til tjue cm tjukk
  • gå ut frå
    byggje på, rekne med (noko)
    • gå ut frå at alt er rett
  • til og frå
    fram og tilbake
  • til skilnad frå
    ulikt, i motsetnad til
    • til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
  • til å kome frå
    brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
    • det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
  • vekse frå
    bli for stor for
    • slikt hadde dei vakse frå

innslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å slå eller trengje inn
    Døme
    • dei høyrde innslaget av geværkula
  2. stad der noko slår eller er slått inn
    Døme
    • innslaget til tunnelen
  3. i veving: tråd som ein legg på tvers mellom renningstrådane og slår inn med skeistokken;
  4. noko som går inn som ein del av eit større heile
    Døme
    • musikk-korpsa er eit fargerikt innslag på 17. mai;
    • eg såg eit interessant innslag om henne på tv;
    • forfattaren skriv nynorsk med innslag av dialekt