Avansert søk

70 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

lokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lokke (1

Betydning og bruk

sang eller hauking opprinnelig brukt til å lokke på husdyr med

lokk 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lokkr

Betydning og bruk

liten (snodd eller buet) bunt av menneskehår;
Eksempel
  • håret falt i lokker

Faste uttrykk

  • la lokkene falle
    klippe seg

lokk 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lok; beslektet med lukke (2

Betydning og bruk

løs eller hengslet del til å stenge åpning i en beholder med;
Eksempel
  • sette lokket på boksen;
  • få igjen lokket på kofferten

Faste uttrykk

  • legge lokk på
    hindre i å komme fram;
    holde skjult
    • legge lokk på følelsene sine;
    • politiet har lagt lokk på saken
  • lette på lokket
    røpe litt av en hemmelighet

lokke 1

verb

Opphav

norrønt lokka

Betydning og bruk

  1. kalle til seg med sang eller hauking;
    rope til seg;
    jamfør lokk (1
    Eksempel
    • lokke på kuene
  2. forsøke å påvirke ved å overtale, friste eller narre;
    Eksempel
    • lokke noen til å gjøre noe;
    • la seg lokke;
    • firmaet lokker med god lønn;
    • de ble lokket i en felle
  3. Eksempel
    • en film som lokker fram smilet
  4. virke fristende eller dragende
    Eksempel
    • pengene lokker;
    • skiløypene lokket

lokke 2

verb

Opphav

av lokk (2

Faste uttrykk

  • lokke seg
    falle i bølger eller krøller
    • håret lokket seg omkring hodet

lokke 3

verb

Opphav

av tysk lochen, av Loch ‘hull’

Betydning og bruk

slå eller presse hull gjennom (metall)plater

marsipanlokk

substantiv intetkjønn

Opphav

av marsipan og lokk (3

Betydning og bruk

trekk av marsipan på en kake
Eksempel
  • de spiste bløtkake med marsipanlokk i bursdagsselskapet

lurlokk

substantiv hankjønn

Opphav

av lur (1 og lokk (1

Betydning og bruk

låt eller tone som en blåser på lur (1

hårlokk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten tvinnet eller krøllete mengde med hår (2);
Eksempel
  • en hårlokk falt ned i pannen

deksel

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; av dekke (2

Betydning og bruk

beskyttende lokk (3 eller hette (2);
noe som dekker åpningen til en gjenstand
Eksempel
  • dekselet på en mobiltelefon;
  • utskiftbart deksel

Nynorskordboka 22 oppslagsord

lokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lokke (1

Tyding og bruk

song eller hauking opphavleg nytta til å lokke på husdyr med

lokk 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lokkr

Tyding og bruk

dusk av (krulla eller bukta) menneskehår;
Døme
  • håret fall i lokkar

Faste uttrykk

  • la lokkane falle
    klippe seg

lok 2, lokk 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lok; samanheng med lukke (3

Tyding og bruk

laus eller hengsla del til å stengje opning i ein behaldar med;
Døme
  • setje loket på kjelen;
  • ho opna loket på fiolinkassa

Faste uttrykk

  • leggje lok på
    hindre i å kome fram;
    halde skjult
    • leggje lok på kjenslene sine;
    • dei la lok på debatten
  • lette på loket
    røpe litt av ein løyndom

lokke 1

lokka

verb

Opphav

norrønt lokka

Tyding og bruk

  1. kalle til seg med song eller hauking;
    rope til seg;
    jamfør lokk (1
    Døme
    • lokke på kyrne
  2. prøve å påverke ved å overtale, freiste eller narre;
    Døme
    • lokke nokon til å gjere noko;
    • la seg lokke;
    • firmaet lokkar med god løn;
    • dei vart lokka i ei felle
  3. Døme
    • talen lokka fram både latter og smil
  4. verke freistande eller dragande
    Døme
    • pengane lokkar;
    • skiløypene lokka

lokke 2

lokka

verb

Opphav

av lokk (2

Faste uttrykk

  • lokke seg
    falle i lokkar;
    krulle seg
    • håret lokka seg kring hovudet

lokke 3

lokka

verb

Opphav

av tysk lochen, av Loch ‘hol’

Tyding og bruk

slå eller presse hol gjennom (metall)plater

lurlokk

substantiv hankjønn

Opphav

av lur (1 og lokk (1

Tyding og bruk

låt eller tone som ein blæs på lur (1

hårlokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lita tvinna eller krølla mengd med hår (2);
Døme
  • ein hårlokk fall ned i panna

lykkje 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lykkja, samanheng med lokk (2 og lukke (3; truleg same opphav som lykkje (2

Tyding og bruk

lukka sløyfe eller bukt, særleg på tau, tråd eller liknande
Døme
  • lage ei lykkje;
  • vere forma som ei lykkje

lykle

substantiv hokjønn

Opphav

truleg diminutiv av lokk (2; samanheng med lykel

Tyding og bruk

særleg hos geit: hudtapp som heng ned på kvar side av halsen