Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

kyndig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt kyndugr ‘slu, listig’; fra lavtysk ‘kjennende’

Betydning og bruk

som har kunnskap;
som er dyktig
Eksempel
  • en kyndig fagmann;
  • få kyndig hjelp
Artikkelside

polyhistor

substantiv hankjønn

Uttale

polihiˊstor, i flertall polihiˊstorer; polihistoˊrer

Opphav

av gresk histor ‘kyndig’; jamfør poly-

Betydning og bruk

person som er kyndig i mange forskjellige vitenskaper
Artikkelside

mytolog

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -log

Betydning og bruk

person som er kyndig i mytologi (2)
Artikkelside

-nom 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk; jamfør -nom (2 og -nomi

Betydning og bruk

  1. suffiks i betegnelse for person som er kyndig i et bestemt fagfelt;
    i ord som agronom, sosionom og økonom
  2. suffiks i betegnelse for apparat som gir norm eller mål for noe;
    i ord som metronom
Artikkelside

kryptolog

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør krypto- og -log

Betydning og bruk

person som er kyndig i kryptologi
Artikkelside

kunnig

adjektiv

Opphav

norrønt kunnigr

Betydning og bruk

som har gode kunnskaper;
Eksempel
  • være kunnig i loven;
  • en kunnig person
Artikkelside

kyndighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være kyndig
Eksempel
  • oppgaven krever teknisk kyndighet
Artikkelside

litolog

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk lithos ‘stein’; jamfør -log

Betydning og bruk

person som er kyndig i litologi
Artikkelside

fagkyndig

adjektiv

Betydning og bruk

som er særlig kyndig i et fag (2)
Artikkelside

kasuist

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra spansk; av middelalderlatin casus (conscientiae) ‘(samvittighets)tilfelle’

Betydning og bruk

  1. person som er tilhenger av eller kyndig i kasuistikk (2)
  2. person som resonnerer kasuistisk (2);
Artikkelside
Side 1 av 2