Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

kvae

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kváða

Betydning og bruk

tykk og klebrig væske fra bartrær som størkner i luft
Eksempel
  • kvae fra furu og gran;
  • kvaen lukter godt

kvaelukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lukt av kvae

kanadabalsam

substantiv hankjønn

Opphav

av Canada

Betydning og bruk

lettflytende, klar, gulaktig kvae som tappes av balsamgran

kitt

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk Kitt; beslektet med kvae

Betydning og bruk

seig masse som hardner i luft og brukes til bindemiddel, tetting av fuger og lignende
Eksempel
  • kittet på de gamle vindusrutene falt av

fet ved

Betydning og bruk

ved rik på kvae eller tjære;
Se: fet

harpiks

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk harpois, av gammeltysk hart ‘harpiks’ og fransk poix ‘bek’; av latin pix ‘bek’

Betydning og bruk

  1. seigt stoff som utskilles fra visse trær og planter;
  2. type syntetisk forbindelse som brukes i plastindustrien

balsamisk

adjektiv

Uttale

balsaˊmisk

Opphav

av balsam

Betydning og bruk

  1. særlig poetisk: velduftende
  2. i overført betydning: velgjørende, lindrende
    Eksempel
    • den balsamiske sommerlufta
  3. særlig om vin: med aroma som oppfattes som sval;
    som minner om for eksempel kvae, barnåler eller kamfer
    Eksempel
    • en balsamisk og sval vin

fetved, feitved

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ved med mye kvae eller tjære

terpentin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin terebintina (resina) ‘kvae’; av gresk terebinthos ‘terpentintre’

Betydning og bruk

  1. harpikssaft som fins i særskilte ganger i veden hos nåletrær
  2. i dagligtale: mineralterpentin (white-spirit)

svette 2

verb

Betydning og bruk

  1. skille ut svette (1
    Eksempel
    • svette i varmen;
    • svette ut;
    • sitte og svette over leksene
  2. skille ut annen væske
    Eksempel
    • osten svetter i varmen;
    • trærne svettet kvae

Nynorskordboka 12 oppslagsord

kvae

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kváða

Tyding og bruk

tjukk og kleimen væske frå bartre som storknar i luft
Døme
  • kvae frå furu og gran;
  • kvaa luktar godt

kvaelukt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lukt av kvae

kanadabalsam

substantiv hankjønn

Opphav

av Canada

Tyding og bruk

lettflytande, klar, gulaktig kvae som er tappa frå balsamgran

kitt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk Kitt; samanheng med kvae

Tyding og bruk

seig masse som hardnar i luft, og som blir brukt til bindemiddel, tetting av fuger og liknande
Døme
  • kittet på det gamle vindauget hadde falle av

feit ved

Tyding og bruk

ved rik på kvae eller tjære;
Sjå: feit

harpiks

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk harpois, av gammallågtysk hart ‘harpiks’ og fransk poix ‘bek’; av latin pix ‘bek’

Tyding og bruk

  1. seigt stoff som visse tre og planter skil ut;
  2. type syntetisk sambinding som blir brukt i plastindustrien

gørrkvae

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

blaut, rennande kvae (som ikkje er god å tyggje)

terpentin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå mellomalderlatin terebintina (resina) ‘kvae’

Tyding og bruk

  1. saft av harpiks og eterisk olje som finst i særskilde gangar i veden på nåletre;

sveitte 2

sveitta

verb

Opphav

norrønt sveitast, med innverknad frå sveitt

Tyding og bruk

  1. skilje ut sveitte (1, 1);
    bli våt av sveitte;
    Døme
    • sveitte i varmen;
    • sveitte over leksene;
    • sveitte på føtene;
    • sveitte ut
  2. skilje ut sveitte (1, 2)
    Døme
    • grana sveittar kvae;
    • osten sveittar i varmen

feit

adjektiv

Opphav

norrønt feitr

Tyding og bruk

  1. som inneheld mykje feittstoff
    Døme
    • feit mat;
    • feit olje
  2. Døme
    • han er tjukk og feit;
    • ein feit gris;
    • løna er ingenting å bli feit av;
    • ei feit lommebok
  3. Døme
    • feite lovnader;
    • feite floskler
  4. Døme
    • feit jord
  5. Døme
    • få ein feit kontrakt

Faste uttrykk

  • feit ved
    ved rik på kvae eller tjære
  • feite typar
    i typografi: tjukke, fylte bokstavar
  • ikkje ha det for feitt
    ha trong økonomi
  • store ord og feitt flesk
    tomme talemåtar