Bokmålsordboka
kitt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kitt | kittet | kitt | kittakittene |
Opphav
av tysk Kitt; beslektet med kvaeBetydning og bruk
seig masse som hardner i luft og brukes til bindemiddel, tetting av fuger og lignende
Eksempel
- kittet på de gamle vindusrutene falt av