Nynorskordboka
kitt
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit kitt | kittet | kitt | kitta |
Opphav
av tysk Kitt; samanheng med kvaeTyding og bruk
seig masse som hardnar i luft, og som blir brukt til bindemiddel, tetting av fuger og liknande
Døme
- kittet på det gamle vindauget hadde falle av