Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

kriger

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. person som deltar eller har deltatt i krig eller annen voldelig konflikt;
    soldat
    Eksempel
    • krigere i kamp;
    • de kjempet mot krigere fra terrorgruppa
  2. person som kjemper hardt for en sak
    Eksempel
    • de gamle krigerne mot politivold
Artikkelside

krige

verb

Opphav

av lavtysk krigen

Betydning og bruk

  1. føre krig (1)
    Eksempel
    • land som stadig kriger mot hverandre
  2. ligge i strid;
    trette, krangle
    Eksempel
    • krige med naboene
  3. konkurrere, kappes
    Eksempel
    • krige om førsteplassen
Artikkelside

krig

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk krich ‘strev’

Betydning og bruk

  1. stor konflikt med våpenkamper mellom to eller flere stater eller folkegrupper
    Eksempel
    • erklære krig;
    • dra i krigen;
    • det brøt ut krig mellom de to statene;
    • Frankrike lå i krig med England;
    • hele familier ble utslettet under krigen
  2. voldsom konflikt uten bruk av våpenmakt;
    Eksempel
    • naboene lå i full krig med hverandre
  3. sterk konkurranse;
    jamfør priskrig
  4. voldsom innsats mot noe uønsket;
    Eksempel
    • erklære krig mot sult og nød;
    • føre krig mot rotter og mus

Faste uttrykk

  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • kald krig
    spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen
  • krig på kniven
    hard og uforsonlig kamp
Artikkelside

mellomkrigstid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tid mellom to store kriger, særlig mellom første og andre verdenskrig
Eksempel
  • den økonomiske depresjonen i mellomkrigstiden
Artikkelside

krigshistorie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. historisk framstilling av kriger og krigshandlinger
    Eksempel
    • dramatiske episoder i den norske krigshistorien
  2. fortelling om opplevelser fra krig
    Eksempel
    • lytte til soldatenes krigshistorier
Artikkelside

rustet til tennene

Betydning og bruk

(egentlig om tungt væpnet kriger) være svært godt rustet;
Se: tann
Artikkelside

hærmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: kriger, soldat
Artikkelside

væring

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt væringi, væringr, av vár ‘troskapsløfte’

Betydning og bruk

nordisk kriger som i vikingtiden tok seg tjeneste i Russland eller hos keiseren i Konstantinopel
Eksempel
  • mange av væringene var svensker
Artikkelside

tann

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Betydning og bruk

  1. bite- og tyggeredskap som er dannet av hardt hudvev festet (til kjevene) i munnen på virveldyr
    Eksempel
    • trekke, slå ut, felle en tann;
    • hakke tenner av kulde, redsel
  2. (tannlignende) framspring på tannhjul, tannstang eller på eggen til et skjæreverktøy
    Eksempel
    • tennene på en sag

Faste uttrykk

  • føle noen på tennene
    (egentlig om hester for å fastslå alderen) undersøke, kartlegge en annen parts styrke, hensikter eller lignende
  • rustet til tennene
    (egentlig om tungt væpnet kriger) være svært godt rustet
  • tidens tann
    tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft; forvitring
  • vise tenner
    vise at en er sint; ta igjen
Artikkelside

stridsmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: kriger
  2. mann som kjemper (ivrig) for noe
Artikkelside
Side 1 av 2