Bokmålsordboka
stridsmann
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en stridsmann | stridsmannen | stridsmenn | stridsmennene |
Betydning og bruk
- om eldre forhold: kriger
- mann som kjemper (ivrig) for noe
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en stridsmann | stridsmannen | stridsmenn | stridsmennene |