Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kreditere

verb

Betydning og bruk

  1. føre inn på kreditsiden i et regnskap;
    Eksempel
    • beløpet er kreditert kontoen
  2. gi æren for;
    Eksempel
    • samtlige ansatte skal krediteres for bedriftens gode resultat;
    • det siste målet ble kreditert den yngste spilleren

kreditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, fra latin ‘lån, gjeld’; jamfør kredit og kreditere

Betydning og bruk

  1. økonomisk tillit som en person eller et firma har (og som gir mulighet for å ta opp lån)
    Eksempel
    • han hadde ikke kreditt i banken
  2. utsettelse med betaling
    Eksempel
    • gi noen kreditt på toll og avgifter
  3. pengehjelp, lån (2, 2)
    Eksempel
    • få en kreditt på 100 000 kr i banken
  4. respekt, ære, ros
    Eksempel
    • spillerne skal ha kreditt for at de våget å satse

Faste uttrykk

  • på kreditt
    mot å betale senere
    • kjøpe noe på kreditt

godskrive

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. føre opp som kredit for noen eller noe;
    Eksempel
    • beløpet skal godskrives konto
  2. regne som en fordel for noen
    Eksempel
    • lang praksis må godskrives søkeren
  3. la noen ha æren eller fortjenesten for noe;
    Eksempel
    • han må godskrives seieren

debitere

verb

Uttale

debiteˊre

Opphav

gjennom fransk débit, av latin debitum ‘gjeld’; jamfør debet

Betydning og bruk

føre inn på debetsiden av en konto;
til forskjell fra kreditere
Eksempel
  • beløpet er debitert på kontoen