Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
29 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

krakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med krake (1 og krank (2

Betydning og bruk

enkelt sittemøbel uten ryggstø, liten benk
Artikkelside

krakk 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med krok

Betydning og bruk

Eksempel
  • er det sant, kan du kalle meg en krakk
Artikkelside

krakk 3

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk ‘brak’, opprinneleg lydord

Betydning og bruk

økonomisk sammenbrudd;
Eksempel
  • det store krakket i 1929
Artikkelside

krakke

verb

Opphav

av engelsk crack ‘knuse’

Betydning og bruk

spalte molekyler i olje og gass til lettere produkter
Artikkelside

krakkmandel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør krakk (3

Betydning og bruk

mandel som selges med skall (som er lett å knekke)
Artikkelside

kjøkkenkrakk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krakk (1 til bruk på et kjøkken (1)
Artikkelside

fjøskrakk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krakk (1 brukt når en sitter og melker
Artikkelside

trebeint, trebent

adjektiv

Betydning og bruk

som har tre bein
Eksempel
  • en trebeint krakk
Artikkelside

skammel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin diminutiv av; latin scamnum ‘benk’

Betydning og bruk

liten lav krakk til å sitte på eller til å hvile beina på
Artikkelside

sagkrakk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krakk, bukk til å sage ved, stokker, bord og lignende på
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

krakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med krake (1 og krank (2

Tyding og bruk

liten stol utan ryggstø;
liten benk
Artikkelside

krakk 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med krok

Tyding og bruk

Døme
  • er det sant, kan du kalle meg ein krakk
Artikkelside

krakk 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk ‘brak’, opphavleg lydord

Tyding og bruk

økonomisk samanbrot;
Døme
  • krakket i 1929
Artikkelside

krakke

krakka

verb

Opphav

av engelsk crack ‘knuse’

Tyding og bruk

spalte molekyla i olje og gass til lettare produkt
Artikkelside

krakkmandel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør krakk (3

Tyding og bruk

mandel som blir seld med skalet på
Artikkelside

kjøkenkrakk, kjøkkenkrakk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krakk (1 til bruk på eit kjøken (1)
Artikkelside

knakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knakkr

Tyding og bruk

Artikkelside

gjere teneste

Tyding og bruk

fungere (som), gjere nytte (som);
Sjå: teneste
Døme
  • ein krakk måtte gjere tenest som talarstol;
  • bussen var gammal og hadde gjort tenest lenge nok
Artikkelside

børskrakk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

økonomisk samanbrot på børsen;
jamfør krakk (3
Døme
  • fare for børskrakk og krise i verdsøkonomien
Artikkelside

teneste, tenest

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þjónusta, þénesta

Tyding og bruk

  1. (det å stille seg til) rådvelde;
    (einskild) handling som er til hjelp;
    Døme
    • stå til tenest;
    • gjere nokon ei tenest;
    • be ein om ei tenest
  2. virke, funksjon;
    Døme
    • møte til tenest;
    • melde seg til tenest;
    • slutte i aktiv tenest;
    • lang og trufast tenest;
    • i kongens teneste;
    • ta, søkje tenest;
    • vere gammal, ivrig, ny i tenesta
    • grein (med tilknytt personale) av arbeidet innanfor (større) institusjon, administrasjon, avdeling og liknande
      • løynd, hemmeleg tenest
  3. oppgåve, virke som forkjempar for Guds sak eller som forkynnar av evangeliet
    Døme
    • mi heilage tenest er å forkynne evangeliet (jf Rom 15,16)
    • utføring av handling ved gudsdyrking, kyrkjeleg høgtid og liknande
  4. i edb: dataprogram som blir brukt til å utføre ei oppgåve (på ein enklare måte enn før)
    Døme
    • utgiftsrefusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste
  5. tenesteytande næring, vare, produkt

Faste uttrykk

  • gjere teneste
    fungere (som), gjere nytte (som)
    • ein krakk måtte gjere tenest som talarstol;
    • bussen var gammal og hadde gjort tenest lenge nok
  • stå i tenest hos
    ha plass, tilsetjing hos (nokon)
Artikkelside
Side 1 av 2