Bokmålsordboka
skammel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skammel | skammelen | skamler | skamlene |
Opphav
gjennom tysk, fra middelalderlatin; diminutiv av latin scamnum ‘benk’Betydning og bruk
liten, lav krakk til å sitte på eller til å hvile beina på