Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kos 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra fransk, fra latin cursus ‘vei, retning’; samme opprinnelse som kurs (1

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • dra sin kos
    dra sin vei

kos 2

substantiv hankjønn

Opphav

av kose

Betydning og bruk

  1. lun hygge
  2. Eksempel
    • få en kos

kose

verb

Opphav

jamfør kause; påvirket av tysk (lieb)kosen ‘kjæle’

Betydning og bruk

  1. ha det hyggelig, nyte velværet
    Eksempel
    • de koste seg virkelig i ferien;
    • drikke kaffe og kose seg
  2. Eksempel
    • kose med hunden;
    • paret satt og koste i sofaen
  3. gjøre det hyggelig
    Eksempel
    • kose for en

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kjose

kjosa

verb

Opphav

norrønt kjósa

Tyding og bruk

velje, ta heller (2, 1);
dra fram
Døme
  • kjose parten sin

kos 2

substantiv hankjønn

Opphav

av kose (3

Tyding og bruk

  1. lun hyggje
    Døme
    • kos kring leirbålet
  2. Døme
    • få ein kos

kos 3

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå fransk, frå latin cursus ‘veg, retning’; same opphav som kurs (1

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • dra sin kos
    fare sin veg

kose 3

kosa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

tysk (lieb)kosen ‘kjæle’; jamfør kause (2

Tyding og bruk

  1. godne seg;
    nyte velværet
    Døme
    • kose seg heime
  2. prate lunt;
    kjæle (for), kjærteikne
    Døme
    • kose litt i sofaen
  3. gjere det hyggjeleg