Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

konsekvent

adjektiv

Opphav

fra latin , av consequi ‘følge med’

Betydning og bruk

  1. i samsvar med visse prinsipper;
    Eksempel
    • en konsekvent handlemåte
    • brukt som adverb:
      • den mistenkte nektet konsekvent;
      • følge sin overbevisning konsekvent
  2. som tenker eller handler logisk
    Eksempel
    • en konsekvent person

konsistent

adjektiv

Betydning og bruk

  1. i samsvar med noe annet
    Eksempel
    • teorien er konsistent med data;
    • dette er konsistent med observasjonene
  2. Eksempel
    • konsistent argumentering;
    • som leder er hun konsistent og tydelig

konsekvens

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av consequi ‘følge’; jamfør konsekvent

Betydning og bruk

  1. gjennomført samsvar
    Eksempel
    • det er ingen konsekvens i det han foretar seg
  2. logisk slutning eller følge
    Eksempel
    • trekke konsekvensene av dette standpunktet
  3. følge eller virkning av en utvikling eller av hva noen har gjort
    Eksempel
    • konsekvensene av en krig;
    • ikke kunne overskue konsekvensen

Faste uttrykk

  • ta konsekvensen/konsekvensene
    ta ansvaret for noe en har gjort, og handle ut fra det

høynorsk, høgnorsk

adjektiv

Betydning og bruk

om nynorsk: som konsekvent bygger på Ivar Aasens skriftnormal
Eksempel
  • høynorsk rettskriving
  • brukt som substantiv
    • ordliste for høynorsk;
    • verne om høynorsken

inkonsekvent

adjektiv

Betydning og bruk

ikke konsekvent;
ulogisk, selvmotsigende
Eksempel
  • selskapets praksis er vaklende og inkonsekvent

hevde

verb

Opphav

norrønt hefða; av hevd (2

Betydning og bruk

  1. vinne eller få rett til å ha eller bruke;
    gjøre krav på
    Eksempel
    • hevde odel;
    • hevde jakt- og fiskerettigheter
  2. gjøre seg til talsmann for;
    påstå
    Eksempel
    • dette synspunktet hevder hun konsekvent;
    • tiltalte hevdet at han handlet i god tro
  3. Eksempel
    • hevde sin rett

Faste uttrykk

  • hevde seg
    gjøre seg bemerket;
    være blant de beste
    • hevde seg bra på skolen;
    • de norske deltakerne hevdet seg med glans

følgestreng

adjektiv

Opphav

jamfør streng (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • et følgestrengt resonnement

følgeriktig

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • dra følgeriktige konklusjoner

gjennomført

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en gjennomført stil, metode

Nynorskordboka 11 oppslagsord

konsekvent

adjektiv

Opphav

frå latin , av consequi ‘følgje med’

Tyding og bruk

  1. i samsvar med visse prinsipp;
    Døme
    • ein konsekvent praksis
    • brukt som adverb:
      • handle konsekvent
  2. som tenkjer eller handlar logisk
    Døme
    • ein konsekvent person

konsistent

adjektiv

Tyding og bruk

  1. i samsvar med noko anna
    Døme
    • vere konsistent med statuttane for institusjonane
  2. Døme
    • konsistent argumentering;
    • ein konsistent og oversiktleg rettstilstand

konsekvens

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av consequi ‘følgje’; jamfør konsekvent

Tyding og bruk

  1. gjennomført samsvar
    Døme
    • det må vere konsekvens i framstillinga
  2. logisk slutning eller følgje
    Døme
    • trekkje konsekvensar av noko
  3. følgje eller verknad av ei utvikling eller av kva nokon har gjort
    Døme
    • konsekvensane av klimaendringane;
    • redusert vassføring vil vere den mest synlege konsekvensen

Faste uttrykk

  • ta konsekvensen/konsekvensane
    ta ansvaret for noko ein har gjort, og handle ut frå det

høgnorsk

adjektiv

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

om nynorsk: som konsekvent byggjer på Ivar Aasens skriftnormal
Døme
  • skrive i høgnorsk stil
  • brukt som substantiv
    • ordliste for høgnorsk;
    • verne om høgnorsken

inkonsekvent

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje konsekvent;
ulogisk, sjølvmotseiande
Døme
  • rettskrivinga i boka var inkonsekvent

følgjerett, følgerett, fylgjerett

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

Døme
  • følgjerett tankegang

følgjestreng, følgestreng, fylgjestreng

adjektiv

Opphav

jamfør streng (2

Tyding og bruk

Døme
  • ei følgjestreng utleiing

ytst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr; jamfør ytre (2

Tyding og bruk

  1. som er, ligg lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side og liknande), som ligg lengst borte (frå sentrum og liknande);
    som er nærmast havet
    Døme
    • ytste garden;
    • det var ytst på kanten;
    • ytste øyane;
    • ytste odden;
    • frå den ytste landsenden;
    • det var ytst på tunga mieg hadde nær sagt det;
    • ytste laget, skalet;
    • ytste fingertuppendel av fingertuppen lengst ute
    • i religiøst mål:
      • det ytste mørkeretstad lengst frå Gud der fullstendig mørker rår
    • som adverb: lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side o l)
      • ytst på kanten, stupet;
      • han sat ytst på benken;
      • ytst ute på neset;
      • ytst hadde han ein tjukk genser
  2. etter nytestamentleg gresk eskhatos ‘sist’
    Døme
    • den ytste tidasiste tida, tida før dommedag
    • om person:
  3. sterkast, størst mogleg, overmåte intens, særs djuptgåande;
    òg: prekær, på livet laus
    Døme
    • i den ytste einsemd;
    • i den ytste naud
  4. mest langtdriven;
    mest konsekvent, mest reindyrka
    Døme
    • til dei ytste konsekvensar;
    • i sine ytste former

Faste uttrykk

  • den ytste dagen
  • gjere sitt ytste
    gjere det ein kan;
    yte sitt beste
  • liggje på sitt ytste
    liggje for døden
  • til det ytste
    til grensa av det moglege;
    i aller høgste grad
    • spenninga er driven til det ytste;
    • utnytte noko til det ytste;
    • han er harmfull til det ytste

tankeføring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • konsekvent tankeføring

gjennomført

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av gjennomføre

Tyding og bruk

Døme
  • eit gjennomført hopp;
  • ein gjennomført metode