Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

konnotasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av con- og notare ‘være uttrykk for’; jamfør kon-

Betydning og bruk

assosiasjon et ord, et bilde eller lignende framkaller;

til forskjell fra denotasjon

Eksempel

et ords konnotasjoner

konnotere

verb

Betydning og bruk

ha som konnotasjon

denotasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av denotere

Betydning og bruk

konstant eller nøytralt begrepsinnhold;

til forskjell fra konnotasjon

Eksempel

ord med lik denotasjon kan ha ulik konnotasjon

Nynorskordboka 4 oppslagsord

konnotasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av con- og notare ‘vere uttrykk for’; jamfør kon-

Tyding og bruk

assosiasjon eit ord, eit bilete eller liknande kallar fram;

til skilnad frå denotasjon

Døme

konnotasjonane til eit ord

konnotere

konnotera

verb

Tyding og bruk

ha som konnotasjon

sidetyding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tyding (2) som den eigenlege tydinga dreg med seg;

attåttyding, konnotasjon

denotasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av denotere

Tyding og bruk

konstant eller nøytralt omgrepsinnhald;

til skilnad frå konnotasjon

Døme

‘hund’ og ‘bikkje’ har same denotasjon, men for mange har ‘bikkje’ ei negativ sidetyding