Avansert søk

186 treff

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Betydning og bruk

  1. mannlig statsoverhode i et monarki;
    høvding i ættesamfunn
    Eksempel
    • bli kronet til konge;
    • kongen og dronningen;
    • Hans Majestet Kongen vil være til stede
  2. i bestemt form entall: regjeringen
    Eksempel
    • Kongen og Stortinget er sidestilte styringsorganer;
    • bli utnevnt av Kongen i statsråd
  3. hersker over et (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Eksempel
    • Kristus, kongenes konge
  4. person som er den ypperste eller mektigste i sitt slag eller på sitt område
    Eksempel
    • han var konge i skisporet
  5. dyr som er det største eller gjeveste innen en gruppe, eller som har et utseende som kan assosieres med en konge;
    jamfør kongeørn
    Eksempel
    • løven er dyrenes konge
  6. i kortspill: nest høyeste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Eksempel
    • ha konge og knekt på hånden
  7. i sjakk: viktigste brikke
    Eksempel
    • sette kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klær
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
    • i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
      • han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
      • juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringen
  • skogens konge
    elg
    • faren for å kollidere med skogens konge

konge 2

adjektiv

Betydning og bruk

svært bra, storartet
Eksempel
  • dette blir konge!

Faste uttrykk

  • helt konge
    maksimalt bra
    • konserten er helt konge;
    • hun var helt konge i kampen;
    • det var helt konge å vinne prisen

residensby

substantiv hankjønn

Opphav

av residens

Betydning og bruk

by der landets (konge og) regjering har sete;

merovinger

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til Merovech, konge over frankerne 451–458 og regnet som stamfaren til slekta

Betydning og bruk

medlem av en frankisk kongeætt fra folkevandringstiden som grunnla det frankiske riket

gang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gangr; beslektet med

Betydning og bruk

  1. det å gå på beina;
    Eksempel
    • gang rundt juletreet;
    • han har sin daglige gang der i huset;
    • jeg kjenner henne på gangen
  2. rekke av faser i en prosess eller utvikling
    Eksempel
    • saken går sin gang;
    • la noe gå sin skjeve gang;
    • alt går sin vante gang;
    • kjenne gangen i noe
  3. ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i et hus;
    langt, smalt rom til å passere gjennom (og med dører inn til andre rom);
    entré, korridor
    Eksempel
    • læreren sendte eleven på gangen
  4. smal passasje eller vei
  5. tunnel, kanal, løp
    Eksempel
    • en underjordisk gang;
    • grave ganger i jorda
  6. enkelt tilfelle da noe skjer
    Eksempel
    • én om gangen;
    • hvor mange ganger må jeg si det?
    • tenke seg om to ganger;
    • denne gangen husket jeg det;
    • for første gang;
    • ta en spiseskje tre ganger daglig;
    • en gang kommer du til å forstå det;
    • det var en gang en konge
  7. brukt om hver enkelt gjentakelse av en viss størrelse eller mengde, ofte som uttrykk for multiplikasjon
    Eksempel
    • et mange ganger større beløp;
    • omsetningen er en og en halv gang så stor som i fjor;
    • to ganger to er fire

Faste uttrykk

  • en gang imellom
    av og til
    • hun kom på besøk en gang imellom
  • for én gangs skyld
    bare denne ene gangen
  • gang på gang
    stadig
  • gå all kjødets gang
    bli tilintetgjort;
  • gå noen/noe en høy gang
    kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
    • hun går sine forgjengere en høy gang;
    • en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
  • i gang
    i bevegelse, i fart;
    i virksomhet, i drift;
    i gjenge
    • toget er i gang;
    • sette noe i gang;
    • gå i gang med arbeidet;
    • være i full gang med noe
  • med én gang
    straks
  • om gangen
    så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
    • ta én om gangen
  • på gang
    i emning
    • noe var på gang
  • på én gang
    samtidig
  • én gang for alle
    slik at en ikke behøver å gjenta det
    • nå har jeg sagt det én gang for alle

palass

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt pallaz, gjennom lavtysk; fra latin palatium ‘Palatinhøyden’ (den av de sju høydene i Roma der keiserslottet lå)

Betydning og bruk

  1. stort slott brukt som bolig for en konge, fyrste eller lignende
  2. stor praktbygning

nykronet, nykrona

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som nettopp har blitt kronet (2 til konge eller dronning
  2. som nettopp har vunnet en konkurranse eller lignende
    Eksempel
    • de nykronede seriemestrene i basketball

nestor

substantiv hankjønn

Opphav

etter gresk Nestor, en vis, gammel konge i Iliaden av Homer

Betydning og bruk

den eldste og mest erfarne i en gruppe;
Eksempel
  • han er foreningens nestor

lydkonge

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet er beslektet med lyd (2 og lyde (2

Betydning og bruk

om eldre forhold: konge som er underordnet et annet statsoverhode

krøsus

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , opprinnelig navn på en konge i Lydia i Lilleasia

Betydning og bruk

søkkrik person
Eksempel
  • han er blitt litt av en krøsus

Nynorskordboka 97 oppslagsord

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Tyding og bruk

  1. mannleg statsoverhovud i eit monarki;
    hovding i ættesamfunn
    Døme
    • Hans Majestet Kongen;
    • bli konge etter far sin;
    • bli krona til konge
  2. i bunden form eintal: regjeringa
    Døme
    • gjelde frå den tid Kongen fastset
  3. herskar over eit (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Døme
    • han som er konge frå æve til æve
  4. person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
    Døme
    • kongen i norsk kulturliv;
    • han var kongen i gata
  5. dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge;
    jamfør kongeørn
    Døme
    • løva er kongen over dyra
  6. i kortspel: nest høgaste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Døme
    • ha konge og knekt på handa
  7. i sjakk: viktigaste brikke
    Døme
    • setje kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klede
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    • i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringa
  • skogens konge
    elg
    • jakta på skogens konge var i gang

konge 2

adjektiv

Tyding og bruk

svært bra, storarta
Døme
  • dette blir konge!

Faste uttrykk

  • heilt konge
    maksimalt bra
    • filmen er heilt konge;
    • løparen var heilt konge

gong 1

substantiv hankjønn

Opphav

av (1; same opphav som gang

Tyding og bruk

  1. einskilt tilfelle da noko hender
    Døme
    • det var ein gong ein konge;
    • ein gong i neste månad;
    • det hende mange gonger at …;
    • ein sjeldan gong;
    • enda ein gong;
    • ein gong til;
    • mang ein gong;
    • nokre gonger;
    • kvar einaste gong;
    • dei treftest einkvan gongen;
    • denne gongen var det ho som vann;
    • førre gongen tapte ho;
    • neste gong går det betre;
    • det er siste gongen eg gjer det;
    • eg var der for første gong
  2. brukt om kvar einskild oppattaking av viss mengd eller storleik, ofte som uttrykk for multiplikasjon
    Døme
    • Noreg er åtte gonger større enn Danmark;
    • vi fiska tre gonger så mykje som dei;
    • tre gonger tre er ni
  3. Døme
    • ein gong med øl

Faste uttrykk

  • ein gong imellom
    av og til, stundom
    • dei reiste bort ein gong imellom
  • ender og gong
    somme tider;
    stundom
  • for éin gongs skyld
    berre denne eine gongen
  • gong og annan
    somme tider;
    stundom
  • gong på gong
    stadig vekk
  • med éin gong
    straks
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • på éin gong
    samstundes
  • éin gong for alle
    slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
    • seie det éin gong for alle;
    • betale éin gong for alle

palass

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt pallaz, gjennom lågtysk; frå latin palatium ‘Palatinhøgda’ (den av dei sju høgdene i Roma der keisarslottet låg)

Tyding og bruk

  1. stort slott brukt som bustad for ein konge, fyrste eller liknande
  2. stor praktbygning

nykrona

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som nettopp er krona (2 til konge eller dronning
  2. som nettopp har vunne ein konkurranse eller liknande
    Døme
    • dei nykrona seriemeistrane i volleyball

nestor

substantiv hankjønn

Opphav

etter gresk Nestor, ein vis, gammal konge i Iliaden av Homer

Tyding og bruk

den eldste og mest røynde i ei gruppe;
Døme
  • ho er nestor i laget

lydkonge

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet har samanheng med lyd (2 og lyde (1, 3)

Tyding og bruk

om eldre forhold: konge som er underordna eit anna statsoverhovud

krøsus

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , opphavleg namn på ein konge i Lydia i Vesleasia

Tyding og bruk

søkkrik person
Døme
  • vere litt av ein krøsus

monarki

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk monarkhia ‘einevelde’; jamfør -arki

Tyding og bruk

  1. styreform der ein konge, ei dronning eller ein annan fyrste er øvste representant for staten
    Døme
    • konstitusjonelt monarki
  2. stat som har monarki (1)
    Døme
    • Noreg er eit monarki

molok

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg hebraisk melek ‘konge’; namn på kanaaneisk gud som det vart ofra menneske til

Tyding og bruk

noko som krev eit forferdeleg offer