Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

konfidensiell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin confidere ‘stole på’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en konfidensiell rapport
  • brukt som adverb
    • opplysningene vil bli behandlet konfidensielt

konfidensialitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være konfidensiell

høysensitiv, høgsensitiv

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er svært konfidensiell
    Eksempel
    • høysensitiv informasjon
  2. om person: som er svært var og følsom overfor omgivelsene
    Eksempel
    • et høysensitivt barn

fortrolig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som en betror seg til;
    som en har gjensidig tillit til;
    Eksempel
    • de er fortrolige venner;
    • sitte i fortrolig samtale
    1. brukt som substantiv
      • hun er min fortrolige
  2. kjent med;
    vant til;
    inne i
    Eksempel
    • gjøre seg fortrolig med forholdene;
    • han blir aldri fortrolig med klassisk musikk
  3. som ikke skal gjøres videre kjent, hemmelig (1), konfidensiell
    Eksempel
    • fortrolige dokumenter

Nynorskordboka 6 oppslagsord

konfidensiell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin confidere ‘lite på’

Tyding og bruk

Døme
  • ei konfidensiell sak
  • brukt som adverb
    • opplysningane blir behandla konfidensielt

konfidensialitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere konfidensiell

høgsensitiv

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er særs konfidensiell
    Døme
    • høgsensitiv informasjon
  2. om person: som er særs kjenslevar overfor omgjevnadene
    Døme
    • eit høgsensitivt barn

i trumål

Tyding og bruk

som ikkje er tenkt å gjerast vidare kjend; (sagd) under fire auge, privat, fortruleg, i tillit; konfidensiell; løynleg;
Sjå: trumål

trumål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • seie, fortelje noko i trumål;
  • tale saman i trumål;
  • opplysningane er gjevne i trumål

Faste uttrykk

  • i trumål
    som ikkje er tenkt å gjerast vidare kjend; (sagd) under fire auge, privat, fortruleg, i tillit; konfidensiell; løynleg

fortruleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. merkt av gjensidig tillit;
    Døme
    • dei er fortrulege vener;
    • ha ein fortruleg samtale
    • brukt som substantiv:
      • mennene er hans fortrulege
  2. kjend med;
    inne i, van med
    Døme
    • gjere seg fortruleg med forholda;
    • eg blir aldri fortruleg med den nye maskina
  3. som ikkje skal gjerast vidare kjent;
    Døme
    • fortrulege dokument