Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
21 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

knake

verb

Opphav

trolig lydord

Betydning og bruk

  1. gi brakende eller knasende lyd;
    Eksempel
    • isen knaker under henne;
    • trappa knaket under tyngden;
    • det knaket i stive ledd
  2. i overført betydning: vise tegn på at noe kan ta slutt eller bli ødelagt
    Eksempel
    • forholdet til ektemannen knaker
  3. i overført betydning: vise styrke og framgang
    Eksempel
    • bedriften vokser så det knaker

Faste uttrykk

  • knake i sammenføyningene
    • være nær ved å falle fra hverandre
      • stativet knaket i sammenføyningene
    • være nær ved å ta slutt
      • ekteskapet begynner å knake i sammenføyningene
  • tenke så det knaker
    tenke grundig
    • her tenkes det så det knaker
Artikkelside

krepere

verb

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk; fra latin ‘knake’, opprinnelig ‘revne, eksplodere’

Betydning og bruk

stryke med, dø;
Eksempel
  • ti av grisene kreperte;
  • jeg er så sulten at jeg tror jeg kreperer
Artikkelside

tenke så det knaker

Betydning og bruk

tenke grundig;
Se: knake
Eksempel
  • her tenkes det så det knaker
Artikkelside

knake i sammenføyningene

Betydning og bruk

Se: knake
  1. være nær ved å falle fra hverandre
    Eksempel
    • stativet knaket i sammenføyningene
  2. være nær ved å ta slutt
    Eksempel
    • ekteskapet begynner å knake i sammenføyningene
Artikkelside

knaking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å knake
Eksempel
  • høre knaking i det gamle treverket
Artikkelside

knekke 1

verb

Opphav

beslektet med kakke og knake

Betydning og bruk

  1. brekke med smell;
    gå tvers av
    Eksempel
    • planken knakk i to;
    • biter av breen knekker av;
    • det knakk i isen
  2. slå bøy eller vinkel på seg
    Eksempel
    • knekke i knærne

Faste uttrykk

  • knekke sammen
    bryte eller falle sammen
    • knekke sammen i gråt;
    • hun knakk sammen av latter
Artikkelside

knakke

verb

Opphav

beslektet med kakke og knake

Betydning og bruk

Eksempel
  • knakke på vinduet med knokene
Artikkelside

knakende

adverb

Opphav

trolig av knake , fra uttrykk som knakende kaldt ‘så kaldt at det knaker i tømmer, is eller lignende'

Betydning og bruk

veldig, svært
Eksempel
  • en knakende god bok
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

knake

knaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

truleg lydord

Tyding og bruk

  1. lyde brakande eller knasande;
    Døme
    • knake og brake;
    • knake i ledda;
    • isen knakar;
    • det knaka i ein planke
  2. i overført tyding: vise teikn på at noko kan ta slutt eller bli øydelagd
    Døme
    • det knakar i pensjonssystemet
  3. i overført tyding: vise styrke og framgang
    Døme
    • åkrane spirer så det knakar

Faste uttrykk

  • knake i skøytane
    • vere nær ved å falle frå kvarandre
      • stolen tok til å knake i skøytane
    • vere nær ved å ta slutt
      • koalisjonen knakar i skøytane
  • tenkje så det knakar
    tenkje grundig
    • han tenkte så det knaka
Artikkelside

breste 2

bresta

verb

Opphav

norrønt bresta ‘få til å breste’

Tyding og bruk

  1. slitne sund;
    Døme
    • isen brast under dei;
    • slepelina mellom bilane brast
  2. bli sprengd av noko som veks fram
    Døme
    • sevja stig og knoppar brest
  3. slå feil;
    svikte
    Døme
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
  4. brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon eller liknande
    Døme
    • breste i gråt;
    • breste i å le
  5. bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
    Døme
    • det brast for henne
  6. om auge: brått miste glansen når døden kjem
    Døme
    • auga hans brast
  7. om røyst: brått slutte å bere;
    bli uklår og skurrande
    Døme
    • røysta brast
  8. om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
    Døme
    • «Du er galen!» brast det ut av han
  9. Døme
    • det brest og knett i veggene
  10. om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse;
    oste seg

Faste uttrykk

  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
Artikkelside

krepere

krepera

verb

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; frå latin ‘knake’, opphavleg ‘revne, eksplodere’

Tyding og bruk

stryke med, døy;
Døme
  • ti griser kreperte;
  • krepere av svolt
Artikkelside

tenkje så det knakar

Tyding og bruk

tenkje grundig;
Sjå: knake
Døme
  • han tenkte så det knaka
Artikkelside

knekke 1

knekka

verb

Opphav

samanheng med kakke og knake

Tyding og bruk

  1. sprekke (med smell);
    rivne, brotne
    Døme
    • båten knakk i to;
    • knekke av
  2. slå bøyg på seg

Faste uttrykk

  • knekke saman
    bryte eller falle saman
    • dei knekk saman i uhemma latter;
    • han knakk saman attmed den døde sonen sin
Artikkelside

knakande

adverb

Opphav

truleg av knake , frå uttrykk som knakande kaldt ‘så kaldt at det knakar i tømmer, is eller liknande'

Tyding og bruk

svært, veldig
Døme
  • ei knakande god historie
Artikkelside

knakke

knakka

verb

Opphav

samanheng med knake og kakke

Tyding og bruk

Artikkelside

knake i skøytane

Tyding og bruk

Sjå: knake
  1. vere nær ved å falle frå kvarandre
    Døme
    • stolen tok til å knake i skøytane
  2. vere nær ved å ta slutt
    Døme
    • koalisjonen knakar i skøytane
Artikkelside

knaking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å knake
Døme
  • høyre knaking i veggene
Artikkelside

knak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å knake;
knakande lyd
Døme
  • knak og brak
Artikkelside
Side 1 av 2