Bokmålsordboka
knaking
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en knaking | knakingen | knakinger | knakingene |
| hunkjønn | ei/en knaking | knakinga | ||
Betydning og bruk
det å knake
Eksempel
- høre knaking i det gamle treverket