Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

klinke 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hamre ut enden på nagle eller bolt som er slått gjennom noe, så den sitter fast
    Eksempel
    • klinke fast noe;
    • klinke sammen jernplater
  2. slå, støte eller sparke hardt
    Eksempel
    • klinke til noen;
    • de klinket hodene sammen så det sang

Faste uttrykk

  • klinke til
    gjøre en helhjertet innsats;
    slå til, sette fart
    • klinke til fra start;
    • klinke til med ny banerekord
Artikkelside

klinke 3

verb

Opphav

beslektet med klinge (2

Betydning og bruk

  1. slå glass (lett) sammen under skåling
    Eksempel
    • klinke med noen;
    • de klinket og drakk
  2. spille med klinkekuler
Artikkelside

klinke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

håndtak på dør, port eller lignende;
Eksempel
  • vri på klinken til døra
Artikkelside

klink 4

adjektiv

Betydning og bruk

  1. hard som stein
    Eksempel
    • klink is
  2. sikker, åpenbar (1)
    Eksempel
    • en klink vinner
  3. brukt som forsterkende adverb: klinkende
    Eksempel
    • klink edru
Artikkelside

nagle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nagli, av nagl ‘negl’

Betydning og bruk

tre- eller metallbolt brukt blant annet til å klinke fast noe
Artikkelside

klinknagle

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nagle til å klinke (2, 1) med eller som er klinket
Artikkelside

klinkhammer, klinkhammar

substantiv hankjønn

Opphav

av klinke (2

Betydning og bruk

hammer brukt til å klinke (2, 1) med
Artikkelside

klinkende

adverb

Opphav

av klinke (2

Betydning og bruk

brukt forsterkende: svært, veldig
Eksempel
  • gjøre noe klinkende klart;
  • klinkende edru
Artikkelside

klinkbygd, klinkbygget

adjektiv

Opphav

av klinke (3

Betydning og bruk

om båt: som har hver bordgang klinket fast litt utenpå bordgangen under;
til forskjell fra kravellbygd
Artikkelside

klinsj, clinch

substantiv hankjønn

Uttale

klinsj

Opphav

fra engelsk; beslektet med klinke (2

Betydning og bruk

uenighet, konflikt (1) mellom personer eller grupper
Eksempel
  • havne i klinsj med noen;
  • skape full klinsj mellom partene

Faste uttrykk

  • gå i klinsj
    • om boksere: komme så tett innpå hverandre at det ikke blir rom for fullt slag
    • i overført betydning: havne i konflikt med noen
      • gå i klinsj med sin verste fiende;
      • politikerne gikk i klinsj med lokalbefolkningen
Artikkelside
Side 1 av 2