Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

klasse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av latin classis ‘mannskap’

Betydning og bruk

  1. gruppe av egenskaper, ting eller begreper med visse felles kjennetegn
    Eksempel
    • dele inn i klasser
  2. i biologi: gruppe av organismer med felles kjennetegn; jamfør rekke (1, 2) og orden (4)
    Eksempel
    • mosene deles inn i klassene levermoser og bladmoser;
    • pattedyrene er den høyeststående klassen av virveldyrene
  3. gruppe mennesker som hører sammen ut fra økonomiske forhold, yrke, levevis og status;
    samfunnsgruppe
    Eksempel
    • de herskende klasser
  4. elevgruppe på samme undervisningstrinn
    Eksempel
    • læreren kom inn i klassen;
    • en vanskelig klasse;
    • gå i fjerde klasse
  5. gruppe som noen eller noe plasseres i etter alder, kjønn, dyktighet, vekt, størrelse, pris, kvalitet og lignende
    Eksempel
    • være ridder av første klasse;
    • reise på første klasse;
    • det var virkelig klasse over det hoppet;
    • en skuespiller av første klasse;
    • sette en i klasse med;
    • stå i en klasse for seg;
    • vinne klassen for 14-åringer;
    • bilen har den mest økonomiske motoren i sin klasse
  6. i grammatikk: gruppe ord med felles bøying eller funksjon

Faste uttrykk

  • gjennomgå klasse
    om skip: bli kontrollert, inspisert

hogstklasse, hugstklasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hver av de fem klassene som skog deles inn i etter det utviklingstrinnet den er på

kaste 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk, fra portugisisk ‘ublandet rase’; av latin castus ‘ren’

Betydning og bruk

  1. særlig om indiske forhold: hver av de arvelige og skarpt avgrensede sosiale klassene (1
  2. i overført betydning: avgrensa stand eller gruppe
    Eksempel
    • den politiske kasten vil forsvare sine interesser

storskole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

før: de fire siste klassene i folkeskolen;
nå: de tre (eller fire) siste årene av barnetrinnet i grunnskolen

establishment

substantiv intetkjønn

Uttale

estæbˊlisjment

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

betegnelse for de institusjonene, sosiale klassene og kreftene som representerer autoritet, tradisjon og status quo i et samfunn
Eksempel
  • opprøret mot byens establishment

delingstall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. tall som angir hvordan en mengde skal fordeles
  2. maksimalt antall elever i en klasse
    Eksempel
    • vedta nye delingstall for klassene
  3. mål på forventet levetid som blir brukt i utregning av pensjon
    Eksempel
    • forslag om delingstall og fleksibel pensjonering;
    • få tildelt et delingstall
  4. Eksempel
    • det laveste delingstallet i mandatfordelingen er 1,4

Nynorskordboka 9 oppslagsord

klasse 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin classis ‘mannskapsstyrke’

Tyding og bruk

  1. gruppe av ting, eigenskapar eller omgrep som har eitt eller fleire sams kjennemerke
    Døme
    • dele inn i klasser
  2. i biologi: gruppe av individ eller organismar som har eitt eller fleire sams kjennemerke; jamfør rekkje (1, 2) og orden (4)
    Døme
    • mosane deler vi inn i klassene levermosar og bladmosar
  3. gruppe menneske som høyrer saman ut frå økonomiske tilhøve, yrke, levevis og status;
    sosial gruppe
  4. gruppe av elevar på same undervisningssteg
    Døme
    • gå i første klasse;
    • ei vanskeleg klasse
  5. gruppe som nokon eller noko blir plassert i etter alder, kjønn, tame, vekt, storleik, pris, kvalitet og liknande
    Døme
    • av første klasse;
    • setje i klasse med;
    • stille i klasse med;
    • vere i ei klasse for seg
  6. i grammatikk: gruppe av ord med felles bøying eller funksjon

Faste uttrykk

  • gjennomgå klasse
    om skip: bli kontrollert, inspisert

hogstklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

kvar av dei fem klassene skog blir delt inn i etter kva utviklingstrinn han er på

kaste 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå portugisisk ‘ublanda rase’; av latin castus ‘rein’

Tyding og bruk

  1. særleg om indiske forhold: kvar av dei arvelege og skarpt avgrensa sosiale klassene (1
  2. i overført tyding: avgrensa stand eller gruppe
    Døme
    • det er stor skepsis til den politiske kasten

grendeskule, grendeskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skule for ei grend, ofte berre dei yngste klassene og stundom kombinert med førskule;
til skilnad frå sentralskule

storskole, storskule

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. før: nemning på dei siste fire klassene i folkeskulen
  2. no: nemning på dei tre (eller fire) siste åra av barnesteget i grunnskulen

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin av socius ‘felage, kamerat’

Tyding og bruk

  1. som er skikka til å leve i samfunn, i lag med andre
    Døme
    • ha, vere ein sosial natur
  2. som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
    Døme
    • dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
    • dei sosiale ulikskapane må vekk;
    • landet strir med umåteleg store sosiale vanskar;
    • sosial hjelpsosialhjelp;
    • sosial kunstkunst med emne frå livet i dei lågare sosiale klassene

Faste uttrykk

  • sosial bustadbygging
    bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader, særleg om kooperativ bustadbygging
  • sosialt arbeid
    arbeid, hjelpetiltak for personar, grupper med sosiale og økonomiske vanskar

skatteklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

kvar av dei klassene som dei skattepliktige kan delast i etter forsytingsbøra

ryggradsdyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dyrerekkje som i regelen blir delt i dei seks klassene rundmunnar, fiskar, padder, krypdyr, fuglar og pattedyr;
Vertebrata

establishment

substantiv inkjekjønn

Uttale

estæbˊlisjment

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

nemning for dei institusjonane, klassene og kreftene som står for autoritet, tradisjon og status quo i eit samfunn
Døme
  • mange meiner avstanden mellom det politiske establishementet og folk flest er altfor stor