Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

klargjøre 1

verb

Opphav

av klar (2

Betydning og bruk

gjøre klar eller klarere;
gjøre mer forståelig
Eksempel
  • klargjøre begrepene;
  • klargjøre situasjonen

klargjøre 2

verb

Betydning og bruk

gjøre klar til bruk
Eksempel
  • klargjøre et våpen;
  • klargjøre utstyret før turen;
  • skipet må klargjøres

oppklaringsrunde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

runde (1, 2) i debatt og lignende for å klargjøre standpunkter og oppklare misforståelser

problemrettet, problemretta

adjektiv

Betydning og bruk

som tar sikte på å klargjøre eller løse et problem
Eksempel
  • problemrettet forskning

ekvipere

verb

Opphav

av fransk équiper ‘utstyre’; samme opprinnelse som skipe (2

Betydning og bruk

  1. utstyre med klær
    Eksempel
    • være bra ekvipert;
    • skredderen vil ekvipere hele landet
  2. utruste og klargjøre (skip) til ferd
    Eksempel
    • jekta ble ekvipert

diakritisk tegn

Betydning og bruk

prikk, ring, strek, hale eller lignende som blir satt over eller under en bokstav for å klargjøre lydverdien eller for å skille ellers like ord;

diakritisk

adjektiv

Uttale

diakriˊtisk

Opphav

av gresk diakrinein ‘skille, skjelne’

Faste uttrykk

  • diakritisk tegn
    prikk, ring, strek, hale eller lignende som blir satt over eller under en bokstav for å klargjøre lydverdien eller for å skille ellers like ord

rotehode

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

person som ikke klarer å holde orden på og klargjøre tankene sine

formatere

verb

Betydning og bruk

  1. klargjøre harddisk eller lignende for lagring av data
  2. strukturere og utforme datafil ved å velge skrifttype, størrelse på skrift, linjeavstand og lignende