Bokmålsordboka
klargjøre 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klargjøre | klargjør | klargjorde | har klargjort | klargjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| klargjort + substantiv | klargjort + substantiv | den/det klargjorte + substantiv | klargjorte + substantiv | klargjørende |
Opphav
av klar (2Betydning og bruk
gjøre klar eller klarere;
gjøre mer forståelig
Eksempel
- klargjøre begrepene;
- klargjøre situasjonen