Avansert søk

146 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kjensel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kensl

Faste uttrykk

  • dra kjensel på
    kjenne igjen
    • dra kjensel på innbruddstyven;
    • de drar kjensel på navnet

kjensle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kensla ‘gjenkjenning’

Betydning og bruk

Nynorskordboka 144 oppslagsord

kjensel

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kensl

Faste uttrykk

  • dra kjensel på
    kjenne att
    • ho drog kjensel på mannen;
    • dra kjensel på det musikalske uttrykket

kjensle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kensla ‘attkjenning’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • merke ei pirrande kjensle i huda;
    • miste kjensla i handa
  2. (umedviten) psykisk reaksjon på ein situasjon;
    sinnstilstand som følgje av sanseinntrykk
    Døme
    • ha skiftande kjensler;
    • ha varme kjensler for nokon;
    • politikaren spelar på kjenslene til veljarane;
    • glede er ei fin kjensle;
    • du må ikkje leike med kjenslene mine
  3. (evne til) medkjensle
    Døme
    • eig du ikkje kjensler?
  4. synspunkt som ikkje byggjer på viten;
    Døme
    • ha ei kjensle av at kvelden blir bra;
    • eg hadde ei dårleg kjensle heilt frå starten av;
    • få kjensla av å bli sett av læraren

brennande

adjektiv

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

  1. som brenn
    Døme
    • eit brennande hus;
    • ein brennande fakkel;
    • under Spanias brennande sol
    • brukt som adverb:
      • brennande varm kaffi;
      • det var brennande heitt ute
  2. prega av sterke kjensler;
    intens
    Døme
    • brennande lyst;
    • brennande interesse;
    • ho hadde eit brennande ynske;
    • sjå på nokon med eit brennande blikk;
    • ha eit brennande hjarte for alle som lid
    • brukt som adverb:
      • vere brennande harm;
      • han var brennande oppteken av filosofi
  3. særs viktig;
    maktpåliggjande, presserande
    Døme
    • eit brennande spørsmål;
    • ta opp ei brennande sak
    • brukt som adverb:
      • saka er framleis brennande aktuell
  4. brukt forsterkande: svært stor, sterk
    Døme
    • i ein brennande fart
    • brukt som adverb: særs, svært, veldig;
      jamfør brenn- (2)
      • han fór brennande fort ut døra

brenne 1

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna

Tyding og bruk

  1. vere i brann;
    stå i loge;
    Døme
    • låven brenn;
    • det brann hos grannen;
    • det vil ikkje brenne i omnen
  2. lyse som eld;
    skine sterkt
    Døme
    • himmelen brann i vest;
    • stjernene brenn på himmelen
  3. bli uttørka av for sterk varme;
    bli svidd
    Døme
    • graset brann og visna bort
  4. Døme
    • næringsemne som brenn i cellene
  5. vere eller kjennast heit
    Døme
    • føtene brann i skoa;
    • blodet brenn i årene
  6. Døme
    • halsen brann av tørste;
    • såret brann
  7. ha sterke kjensler for noko;
    vere intenst oppteken av noko;
    kjenne sterk trong eller lyst;
    Døme
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • brenne for ei sak;
    • ho brenn for miljøet;
    • han brenn etter å kome i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne med
    • ikkje få selt noko ein vil bli av med
      • brenne inne med varene
    • ikkje få seie noko ein vil ha fram
      • brenne inne med eit spørsmål
  • brenne inne
    miste livet ved brann inne i ein bygning
    • heile buskapen brann inne
  • brenne ned
    • brenne til det er oppbrukt
      • lyset brann ned
    • bli heilt øydelagd i brann
      • huset brann ned til grunnen
  • brenne opp
    brenne til det ikkje er noko att
    • bålet har brunne opp;
    • huset brann opp
  • brenne ut
    • brenne til det ikkje er noko att
      • bålet har brunne ut;
      • bilen brann ut
    • om sjukdom: slutte å vere aktiv
      • gikta har brunne ut

projisere

projisera

verb

Opphav

av latin pro- og jacere ‘kaste’

Tyding og bruk

  1. i matematikk: føre over eller teikne av punkt, linje(r) eller romfigur(ar) på ei linje eller eit plan;
  2. vise fram lysbilete på ei kvit flate
    Døme
    • projisere på ein skjerm
  3. framstille (ein del av) jordoverflata på eit plan eller eit kart
  4. i psykologi: overføre eigne kjensler, tankar eller motiv på andre menneske

projeksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; samanheng med projisere

Tyding og bruk

  1. i matematikk: overføring av geometrisk figur på plan eller linje
  2. geografisk: framstilling av (del av) jordyta på eit plan;
  3. framsyning av lysbilete på ein skjerm eller liknande
  4. i psykologi: det å verje seg sjølv ved å overføre eigne uakseptable tankar, kjensler eller motiv på andre personar;

projisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å overføre eigne tankar, motiv, kjensler og ynske til andre menneske slik at ein går ut frå at det er dei som har desse tankane, motiva, kjenslene og ynska

ras

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ras ‘bråhast, skunding’

Tyding og bruk

  1. masse av stein, jord, snø eller liknande som rasar (2 eller har rasa nedover i terreng;
    Døme
    • to hus vart tekne av raset;
    • det har gått eit ras på staden;
    • raset losna oppe i fjellsida
  2. i overført tyding: store mengder med noko som kjem i rask rekkjefølgje
    Døme
    • eit ras av kjensler;
    • det kom eit ras av søknader

pokerandlet

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

andletsuttrykk som ikkje røper kjensler;
jamfør poker (1)

plussord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ord som vekkjer positive kjensler, godvilje eller sympati;
motsett minusord