Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

kjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjalki; beslektet med kjøl (1

Betydning og bruk

liten, lett slede (1) til å trekke etter seg eller til å ake på snø og is med
Eksempel
  • ake på kjelke

Faste uttrykk

  • en kjelke i veien
    en hindring som dukker opp

en kjelke i veien

Betydning og bruk

en hindring som dukker opp;
Se: kjelke

kjelkeaking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å ake på kjelke

kjelkeføre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

føre (1 som egner seg (mer eller mindre) til å bruke kjelke
Eksempel
  • godt kjelkeføre

kjelkebakke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bakke til å ake på kjelke i

akebakke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bakke der en kan ake på kjelke eller lignende
Eksempel
  • et yrende liv i akebakken;
  • skade seg i akebakken

skeleton

substantiv intetkjønn

Opphav

engelsk skeleton (toboggan) ‘skjelett (kjelke) '

Betydning og bruk

konkurransekjelke til bruk i spesialbygde isbaner, der utøveren ligger på magen med ansiket vendt forover

styrestang

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stang til å styre en kjelke med

skrubbe 2

verb

Opphav

egentlig ‘bevege seg bortover noe ujevnt’, beslektet med eldre dansk skrub ‘ujevnhet’

Betydning og bruk

  1. skure, gni hardt
    Eksempel
    • skrubbe golvet;
    • skrubbe en på ryggen;
    • skrubbe med beinafor å bremse en kjelke eller lignende
    • refleksivt:
      • skrubbe seg på kneet

ski 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt skíð

Betydning og bruk

  1. redskap til å gå eller gli på snø med
    Eksempel
    • gå, stå, hoppe på ski;
    • glassfiberski, hoppski, slalåmski, turski
  2. skilignende meie under kjelke, fly og lignende