Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

kirkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder, hører til eller skjer i kirken
    Eksempel
    • innenfor de kirkelige kretser;
    • kirkelig eller borgerlig vielse
  2. som gjelder aktiviteter i menigheten
    Eksempel
    • være engasjert i kirkelig arbeid

Faste uttrykk

  • kirkelig fellesråd
    kommunalt forvaltningsorgan som administrerer den kirkelige virksomheten i en kommune

prest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prestr; samme opprinnelse som presbyter

Betydning og bruk

  1. person med teologisk utdanning og kirkelig innvielse som gjør tjeneste i en menighet
  2. person som står for seremonier og forkynnelse i et religiøst samfunn

Faste uttrykk

  • gå for presten
    gå til konfirmantundervisning
  • når det regner på presten, så drypper det på klokkeren
    når en har suksess, kommer det også andre i nærheten til gode

officium

substantiv intetkjønn

Uttale

åfiˊsium

Opphav

fra latin ‘tjeneste’

Betydning og bruk

  1. (kirkelig) embete, tjeneste eller plikt

motettkor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kirkelig kor som synger motetter

motett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk; fra middelalderlatin, av muttum ‘mumling’

Betydning og bruk

flerstemt, kirkelig korkomposisjon, oftest basert på en bibelsk tekst
Eksempel
  • konserten bød på orgelmusikk og motetter

kallsbrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brev der noen blir utnevnt til et kirkelig embete

helg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt helgr; beslektet med hellig

Betydning og bruk

  1. kirkelig høytids- eller hviledag;
    lengre kirkehøytid
    Eksempel
    • ringe helgen inn
  2. tid en har fri fra arbeidet i forbindelse med søndag;
    periode fra fredag ettermiddag til mandag morgen;
    Eksempel
    • ta helg fredag klokka 14;
    • reise bort i helgene;
    • vi har planer om en helg i Paris;
    • handle inn til helgen;
    • det gikk i ett både hverdag og helg

kapittel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kapituli, kapitulum, fra latin capitulum, diminutiv av caput ‘hode’; jamfør kapitel

Betydning og bruk

  1. del eller avsnitt i bok, rapport eller lignende, ofte med overskrift
    Eksempel
    • lese første kapittel;
    • boka er delt inn i 13 kapitler
  2. i overført betydning: del av en utvikling, forhold, livsløp eller lignende
    Eksempel
    • begynne et nytt kapittel i livet
  3. forsamling av munker eller prester i et kloster eller en kirke;
    styre for en kirkelig orden

Faste uttrykk

  • et avsluttet/tilbakelagt kapittel
    noe en har gjort seg ferdig med
    • hun regnet saken som et avsluttet kapittel;
    • svake kamper er et tilbakelagt kapittel
  • et kapittel for seg
    noe helt spesielt
    • kraften i stemmen er et kapittel for seg
  • et mørkt kapittel
    en ubehagelig hendelse eller sak
    • et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
    • sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
  • et sorgens kapittel
    en tragisk historie fra begynnelse til slutt
    • utviklingen i år har vært et sorgens kapittel

tedeum

substantiv intetkjønn

Opphav

latin Te deum (laudamus) ‘(vi priser) deg, Gud’, første linje i en gammel, kirkelig lovsang

Betydning og bruk

(kristen) lovsang, takkehymne

observans

substantiv hankjønn

Opphav

av observere

Betydning og bruk

  1. streng etterlevelse av kirkelig regel
  2. ordensregel i et kloster