Artikkelside

Bokmålsordboka

motett

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en motettmotettenmotettermotettene

Opphav

gjennom italiensk; fra middelalderlatin, av muttum ‘mumling’

Betydning og bruk

flerstemt, kirkelig korkomposisjon, oftest basert på en bibelsk tekst
Eksempel
  • konserten bød på orgelmusikk og motetter