Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 32 oppslagsord

låse seg

Tyding og bruk

Sjå: låse
  1. setje seg fast;
    kile seg fast
    Døme
    • kjeven låste seg;
    • bilen bråbremsa så hjula låste seg
  2. bli ståande fast;
    binde seg
    Døme
    • konflikten mellom partane har låst seg;
    • eg vil ikkje låse meg til noko fast tidspunkt
Artikkelside

låse

låsa

verb

Opphav

norrønt læsa

Tyding og bruk

  1. stengje, feste eller sikre noko med lås (1)
    Døme
    • låse døra;
    • bommen er låst om natta;
    • ho låser alltid bilen
    • brukt som adjektiv
      • ein låst mobilskjerm
  2. lukke nokon eller noko inn i eller ut av bygning, rom eller anna avlukke ved hjelp av lås
    Døme
    • ho låser han ut av huset;
    • vaktmeisteren låste dei inn;
    • ho låste seg ute;
    • låse ned papira i ei skuffe

Faste uttrykk

  • låse opp
    opne noko som har vore lukka eller stengt med lås (1)
    • låse opp døra;
    • ho låste opp telefonen med fingeravtrykket
  • låse seg
    • setje seg fast;
      kile seg fast
      • kjeven låste seg;
      • bilen bråbremsa så hjula låste seg
    • bli ståande fast;
      binde seg
      • konflikten mellom partane har låst seg;
      • eg vil ikkje låse meg til noko fast tidspunkt
Artikkelside

årette 1

substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør færøysk árætti, islandsk árétti; truleg av norrønt rétta ‘gjere bein, rett’

Tyding og bruk

bleig, kile som blir driven inn i enden av ein trenagle (eller skaft på øks, hamar og liknande) så han (det) utvidar seg og ikkje glir attende
Artikkelside

kaure 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som kåre (1

Tyding og bruk

  1. (høvel)spon;
  2. kile, lapp av tøy eller lêr
Artikkelside

kileform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

form som liknar ein kile (1, 1)
Artikkelside

kilebein

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kile (1

Tyding og bruk

kvart av to bein i botnen av hjerneskallen
Artikkelside

kil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kíll; same opphav som kile (1

Tyding og bruk

(lang og) smal bukt eller vik
Artikkelside

kiling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • kjenne ei kiling i øyret
Artikkelside

kildre

kildra

verb

Opphav

av kile (3

Tyding og bruk

vekkje lystkjensle;
kile, pirre
Døme
  • det kildra i henne av forventing
  • brukt som adjektiv:
    • ei kildrande spenning
Artikkelside

kitle

kitla

verb

Opphav

norrønt kitla

Tyding og bruk

  1. røre kjenslevar del av kroppen så det både eggjar og irriterer;
    Døme
    • kitle nokon under føtene;
    • sanden kitlar mellom tærne
  2. kalle fram ei kjensle av uro
    Døme
    • det kitlar i magen
Artikkelside
Side 2 av 4