Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

kaptein

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk kapitein og fransk capitaine, frå mellomalderlatin capitaneus; av latin caput ‘hovud’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kapteinen er leiar eller nestkommanderande for eit kompani
  2. Døme
    • kapteinen gav ordre om at alle skulle forlate skipet
  3. i idrett: spelar som er leiar for lagkameratane
    Døme
    • han var kaptein da laget vart seriemeister;
    • kapteinen sette straffen i mål

marine

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør marin

Tyding og bruk

  1. særleg i bunden form eintal: krigsflåten med materiell, personar og institusjonar;
    Døme
    • ein kaptein i marinen;
    • Marinen og Kystvakta utgjer til saman Sjøforsvaret
  2. målarstykke med motiv frå havet

løytnant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå fransk lieutenant, opphavleg ‘ein som er i staden for ein annan’

Tyding og bruk

offiser med grad mellom fenrik og kaptein (1) i Hæren og Luftforsvaret eller mellom fenrik og kapteinløytnant i Sjøforsvaret

kompanisjef

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kaptein eller major som leier eit kompani (2)

major

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; frå latin maior ‘større’, komparativ av magnus ‘stor’

Tyding og bruk

offiser med grad mellom kaptein og oberstløytnant

lagkaptein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ho var lagkaptein på landslaget

krag

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av namnet Krag-Jørgensen-gevær, etter kaptein O.H.J. Krag 1837–1916 og børsemakar Erik Jørgensen 1848–1896

Tyding og bruk

norsk armégevær 1894–1940, no brukt i baneskyting
Døme
  • kragen er ikkje lenger lovleg på elgjakt

køpenickiade

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet på den tyske byen Köpenick, der ein skomakar i 1906 gav seg ut for kaptein og tok bykassa etter militær ordre

Tyding og bruk

frekk freistnad;
bløff, narring, svindel

kapteinsgard

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: embetsbustad til ein kaptein (1)

kapteinløytnant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk