Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
11 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kante

verb

Opphav

av kant (1

Betydning og bruk

  1. velte, ramle over ende
    Eksempel
    • syklisten ble lettere skadet etter at hun kantet
  2. sette kant på
    Eksempel
    • kjolen var kantet med fløyel
  3. danne kant rundt
    Eksempel
    • veien er kantet med lønnetrær
Artikkelside

kant 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

det å kante (1);
enkelt fall eller kast
Eksempel
  • rulle kant i kant
Artikkelside

cantabile

adverb

Uttale

kantaˊbile

Opphav

fra italiensk ‘som kan synges’

Betydning og bruk

i musikk: sangbart, melodiøst
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

kante

kanta

verb

Opphav

av kant (1

Tyding og bruk

  1. velte, ramle i koll;
  2. setje kant på
    Døme
    • kåpa var kanta med skinn
  3. danne kant rundt
Artikkelside

kanta

adjektiv

Tyding og bruk

med kant (1, 1) eller hjørne;
som det er laga eller sett kant på;
jamfør kantete
Døme
  • eit kanta bord;
  • ein kanta kjole
Artikkelside

kant 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å kante (1);
einskilt fall eller kast
Døme
  • rulle kant i kant
Artikkelside

nisje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; truleg av latin nidus ‘reir’

Tyding og bruk

  1. bogen eller kanta fordjuping i ein vegg eller mur
    Døme
    • det stod ein omn i ein nisje i veggen
  2. plass eller stilling som ei art har i økosystemet
    Døme
    • kvar populasjon har sin eigen økologiske nisje
  3. del av marknad med særeigne behov;
    avgrensa kundegruppe
    Døme
    • finne ein nisje for nye produkt
Artikkelside

mais

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk maiz, frå eit utdøydd språk i Karibia

Tyding og bruk

  1. plante i grasfamilien med kolbar med kanta, ofte gule korn;
    Zea mays
  2. korn eller mjøl av mais (1)
Artikkelside

kantete

adjektiv

Opphav

av kant (1

Tyding og bruk

  1. som har (mange) kantar;
    ujamn;
    jamfør kanta
    Døme
    • ei kantete handskrift
  2. klønete, stiv, udiplomatisk
    Døme
    • steile og kantete personar
Artikkelside

skrunykel, skrunøkkel

substantiv hankjønn

Opphav

av skru (2

Tyding og bruk

handreiskap med (kanta) gap eller hol som kan gripe kring mutterar eller hovud på boltar
Artikkelside

cantabile

adverb

Uttale

kantaˊbile

Opphav

frå italiensk ‘som kan syngjast’

Tyding og bruk

i musikk: som er lett å syngje;
melodiøst
Artikkelside