Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kala

substantiv hankjønn

Opphav

av nylatin calla; av gresk kallaia ‘hakelappene på hanen’

Betydning og bruk

(stue)plante av slekta Zantedeschia med pilformede blader og ett stort trompetformet blomsterblad

kulse

verb

Opphav

beslektet med norrønt kala ‘gjøre kald’

Betydning og bruk

  1. ha eller få kuldegysning;
    Eksempel
    • kulse i ryggen;
    • hun kulset i den våte badedrakten

kjælen

adjektiv

Opphav

opprinnelig ‘frysen’, av norrønt kala ‘gjøre kald’

Betydning og bruk

  1. som gjerne vil kjæle eller bli kjælt
    Eksempel
    • en kjælen kattunge;
    • være kjælen av seg
  2. om ord, toner, handling eller lignende: som gir uttrykk for eller vitner om varme følelser
    Eksempel
    • kjælne ord;
    • et smilende ansikt med kjælne øyne

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kala

substantiv hankjønn

Opphav

av nylatin calla; av gresk kallaia ‘hakelappane på hanen’

Tyding og bruk

(stove)plante av slekta Zantedeschia med pilforma blad og eitt stort trompetforma blomsterblad

kalen

adjektiv

Opphav

norrønt kalinn, av kala ‘gjere kald, frøyse’

Tyding og bruk

om tre: morken, ròten

kulse

kulsa

verb

Opphav

samanheng med norrønt kala ‘gjere kald, få til å fryse’

Tyding og bruk

  1. ha eller få kuldegys;
    Døme
    • kulse i ryggen;
    • ho kulsa i den tynne kjolen

kjælen

adjektiv

Opphav

opphavleg ‘frostal’, av norrønt kala ‘gjere kald, frøyse’

Tyding og bruk

  1. som gjerne vil kjæle eller kjælast
    Døme
    • ein kjælen hest
  2. om ord, tonar, handling eller liknande: som gjev uttrykk for eller vitnar om varme kjensler
    Døme
    • kjælne tonar;
    • stryke med kjælne hender