Nynorskordboka
kalen
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| kalen | kalekalent | kalne | kalne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| kalnare | kalnast | kalnaste |
Opphav
norrønt kalinn, av kala ‘gjere kald, frøyse’Tyding og bruk
om tre: morken, ròten