Nynorskordboka
kala
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kala | kalaen | kalaar | kalaane |
| kalaer | kalaene | ||
Opphav
av nylatin calla; av gresk kallaia ‘hakelappane på hanen’Tyding og bruk
(stove)plante av slekta Zantedeschia med pilforma blad og eitt stort trompetforma blomsterblad