Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

juksemaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

person som farer med juks (1);

Faste uttrykk

  • juksemaker pipelort
    (fra barneregle) person som jukser
    • hun ble avslørt som juksemaker pipelort under en turnering
Artikkelside

pipelort

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • juksemaker pipelort
    (fra barneregle) person som jukser
    • hun ble avslørt som juksemaker pipelort under en turnering
Artikkelside

-maker 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -makari; av lavtysk -maker

Betydning og bruk

  1. etterledd i betegnelser for håndverkere;
    i ord som buntmaker, skomaker og urmaker
  2. etterledd i personkarakteristikker der førsteledder nevner hva som blir gjort;
    i ord som bråkmaker og juksemaker
Artikkelside

jukser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som farer med juks (1);
Artikkelside

juksemaker pipelort

Betydning og bruk

(fra barneregle) person som jukser
Eksempel
  • hun ble avslørt som juksemaker pipelort under en turnering
Artikkelside