Avansert søk

32 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

instrumentere

verb

Opphav

jamfør instrument

Betydning og bruk

  1. arrangere et musikkstykke for orkester;
    fordele et musikkstykkes stemmer på de forskjellige instrumentene;
  2. utstyre med instrumenter
    Eksempel
    • bilen er enkelt, men tilstrekkelig instrumentert

instrument

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin instrumentum ‘utstyr, redskap’, av instruere ‘bygge, ordne, undervise’; jamfør instruere

Betydning og bruk

  1. finere verktøy, redskap eller apparat
    Eksempel
    • kirurgiske instrumenter;
    • bilens instrumenter er oversiktlig plassert
  2. i overført betydning: middel eller redskap til å oppnå et bestemt resultat
    Eksempel
    • språket er et instrument for tanken;
    • være et instrument i ledernes hender
  3. innretning til å frambringe musikk med;
    Eksempel
    • spille flere instrumenter

oktett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, fra latin; jamfør okt-

Betydning og bruk

  1. musikkstykke for åtte instrumenter eller stemmer
    Eksempel
    • en oktett for strykere
  2. gruppe av åtte musikere eller sangere
    Eksempel
    • oktetten framførte flere stykker

new age-musikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(instrumentell) musikksjanger, ofte med en meditativ (2) stil og stor bruk av eletroniske instrumenter

new age

substantiv ubøyelig

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. betegnelse for ulike bevegelser basert på et holistisk livssyn, med vekt på mystikk og intuisjon, ofte i motsetning til den etablerte naturvitenskapen
  2. (instrumentell) musikksjanger, ofte med en meditativ (2) stil og stor bruk av eletroniske instrumenter;
    Eksempel
    • han spiller en blanding av new age og progrock

nivellere

verb

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. måle høydeforskjellen mellom to eller flere punkter ved hjelp av spesielle instrumenter
  2. gjøre jevn;
    Eksempel
    • nivellere en vei
  3. i overført betydning: bringe på samme nivå;
    utjevne
    Eksempel
    • nivellere klasseforskjellene i samfunnet

nonett

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk

Betydning og bruk

  1. musikkstykke for ni instrumenter eller sangstemmer
  2. gruppe som framfører en nonett (1)

instrumenttavle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tavle med instrumenter;
tavle der en kan avlese instrumenter;

instrumentmaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

  1. person som lager musikkinstrumenter
  2. person som lager tekniske instrumenter

instrumentell

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder instrumenter
  2. som tjener som et middel eller redskap
    Eksempel
    • instrumentell kunnskap;
    • instrumentell tenkning

Nynorskordboka 1 oppslagsord

instrumentere

instrumentera

verb

Opphav

jamfør instrument

Tyding og bruk

  1. arrangere eit musikkstykke for orkester;
    fordele røystene i ein komposisjon mellom dei ulike instrumenta;
  2. utstyre med instrument (1)
    Døme
    • bilen er enkelt, men tilstrekkeleg instrumentert