Bokmålsordboka
oktett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en oktett | oktetten | oktetter | oktettene |
Opphav
gjennom italiensk, fra latin; jamfør okt-Betydning og bruk
- musikkstykke for åtte instrumenter eller stemmer
Eksempel
- en oktett for strykere
- gruppe av åtte musikere eller sangere
Eksempel
- oktetten framførte flere stykker