Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
16 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
16
oppslagsord
inst
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
innarst, innst
;
av
inn
(
2
II)
og
indre
(
2
II)
Tyding og bruk
som ligg lengst eller djupast inne
Døme
inste
rommet i korridoren
;
ta
inste
leia
;
inste
enden av vatnet
;
sine
inste
tankar
brukt som
adverb
bu
inst
i fjorden
;
du må liggje
inst
;
inst
inne var dei sjuke av misunning
Artikkelside
indre
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
iðri, innri
;
jamfør
inn
(
2
II)
og
inst
Tyding og bruk
som er eller ligg lenger inne
;
som ligg innanfor
;
som er inne i, innvendes
Døme
indre bydelar
;
indre bløding
;
indre organ
;
indre leia
;
dei indre tilhøva i eit land
brukt som
substantiv
det indre av Austlandet
som høyrer til eller skriv seg frå sjelelivet
Døme
indre opprør
;
han har ein sterk indre motivasjon
som finst i noko
;
ibuande
Døme
den indre logikken i argumentet
;
indre struktur
Artikkelside
meine
meina
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
meina
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
ha i tankane
;
tenkje på
;
sikte til
Døme
pengane var meinte som ei gåve
;
kva meiner du med det?
eg skjønar ikkje kva du meiner
føle
eller
tenkje inst inne
Døme
det var ikkje så gale meint som det var sagt
;
seie det ein meiner
;
meine alvor
;
meine det godt
;
det var sikkert godt meint
tru, synast
Døme
eg meiner eg såg det i avisa i går
;
meine seg snytt
;
ho visste ikkje kva ho skulle meine om den saka
brukt for å framheve noko som eit faktum
Døme
ja, det skulle eg meine!
Faste uttrykk
meine på
hevde, påstå
;
ha til siktemål
han meinte på å dra
Artikkelside
innlengst
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
inst
;
lengst inne
Døme
trengje inn til innlengste kroken
;
innlengst inne
Artikkelside
inste
substantiv
inkjekjønn
Opphav
av
inst
Tyding og bruk
det som er lengst inne
;
jamfør
indre
(
1
I)
Døme
vere oppskaka i sitt
inste
Artikkelside
intim
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
intimus
‘inst’
Tyding og bruk
nær, fortruleg, personleg
Døme
intim venskap
;
intimt samarbeid
kjønnsleg, seksuell, erotisk
Døme
innleie nye intime forhold
;
paret vart overraska i ein intim situasjon
lun, hyggjeleg
Døme
ei intim stemning
;
puben har ein lun og intim atmosfære
Artikkelside
i hjartet
Tyding og bruk
inst inne
;
Sjå:
hjarte
Døme
i hjartet er han venstremann
Artikkelside
hjarte
,
hjarta
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hjarta
Tyding og bruk
muskelorgan i blodkarsystemet som pumpar blodet rundt i kroppen
Døme
ha dårleg
hjarte
;
hjartet banka hardt etter løpet
om hjartet som sete for kjensler, sinnstilstandar
og liknande
:
hug
(
1
I)
,
sjel
,
sinn
(
1
I)
;
indre
(
1
I
, 2)
Døme
kjenne uro i hjartet
;
gjere noko med lett hjarte
;
gjere noko med tungt hjarte
;
av alt mitt
hjarte
el.
;
bli varm om hjartet
;
opne hjartet sitt for ein
;
bli så redd at hjartet står stille
;
hjartet heldt på å breste av sorg
;
hjartet hoppa i han av glede
kjensler
;
medkjensle
,
hjartelag
hjarteliknande ting av ymist slag
Døme
eit hus med
hjarte
i døra
;
eit halsband med
hjarte
i gull
inste del, kjerne
Døme
i hjartet av Oslo
Faste uttrykk
granske hjarte og nyrer
saumfare dei inste tankane
ha eit godt hjarte
vere snill og miskunnsam
ha eit hjarte av stein
vere kjenslelaus
ha hjarte for
ha medkjensle med, vise omsut for
ha
hjarte
for andre
ha hjartet på rette staden
vere godhjarta
ha noko på hjartet
ha noko å fortelje
i hjartet
inst inne
i hjartet er han venstremann
ikkje ha hjarte til
ikkje få seg til å gjere noko
kome frå hjartet
vere ekte og alvorleg tanke eller utsegn
leggje seg noko på hjartet
innprente seg
lett om hjartet
glad til sinns, utan uro i seg
liggje på hjartet
kjenne trong til å tale om
det er noko som ligg meg på hjartet
med handa på hjartet
for å vere heilt ærleg
med hjartet i halsen
svært spent
eller
redd
miste hjartet til
bli glad i (nokon)
på fastande hjarte
utan å ha ete
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
varm om hjartet
glad, rørt
Artikkelside
halvstikk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
enkelt rundtørn om påle, tau
eller liknande
med den enden det blir halt i undst
eller
inst
Faste uttrykk
dobbelt halvstikk
to rundtørn slegne same vegen
Artikkelside
trøye
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
treyja
,
frå
lågtysk
;
truleg frå
gammalfransk
Tyding og bruk
kledeplagg til overkroppen (anten til å ha inst, mellomst
eller
ytst)
Døme
ta på seg bukse og trøye
som etterledd i
helsetrøye
ulltrøye
undertrøye
stutt ytterjakke som rekk til livet; til skilnad frå
til dømes
frakk
(
1
I)
Faste uttrykk
bli varm i trøya
venje seg til forholda
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100