Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

innfødt

adjektiv

Opphav

norrønt innfǿddr

Betydning og bruk

som er født og oppvokst eller har sin opprinnelse i et bestemt område
Eksempel
  • være innfødt drammenser;
  • den innfødte befolkningen i Afrika
  • brukt som substantiv
    • snakke tysk som en innfødt;
    • de innfødte i Sør-Amerika

cockney 1

substantiv hankjønn

Uttale

kåkˊni

Opphav

fra engelsk, trolig beslektet med cock ‘hane’

Betydning og bruk

innfødt londoner som snakker cockney

kreol

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra spansk criollo ‘innfødt’; fra latin creare ‘skape’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for flere folkegrupper, for eksempel etterkommere av spaniere, portugisere og franskmenn i Karibia og på de amerikanske kontinentene, etterkommere av afrikanske slaver i Latin-Amerika og etterkommere av frigitte amerikanske slaver i Liberia og Sierra Leone

innlending

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -lending

Betydning og bruk

  1. innfødt person;
    til forskjell fra utlending
  2. person som bor i innlandet

sepoy

substantiv hankjønn

Uttale

sipåi

Opphav

gjennom engelsk fra hindi, persisk ‘soldat’

Betydning og bruk

innfødt soldat i den tidligere britiske hær i India

raja

substantiv hankjønn

Uttale

også utt radsja

Opphav

hindi, beslektet med latin rex

Betydning og bruk

innfødt hinduisk fyrste

papuaner

substantiv hankjønn

Opphav

malayisk ‘krushåret’

Betydning og bruk

innfødt på Papua Ny-Guinea og øyene omkring