Bokmålsordboka
-lending
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en -lending | -lendingen | -lendinger | -lendingene |
Opphav
norrønt -lendingr; av land (1Betydning og bruk
person fra et visst land eller en viss landsdel, særlig med navn på -land eller -landet;
i ord som islending, sørlending, utlending og ørlending