Bokmålsordboka
cockney 2
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en cockney | cockneyen | cockneyer | cockneyene |
| intetkjønn | et cockney | – | – | – |
Uttale
kåkˊniOpphav
fra engelsk , trolig beslektet med cock ‘hane’Betydning og bruk
dialekt fra Øst-London