Bokmålsordboka
cockney 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en cockney | cockneyen | cockneyer | cockneyene |
Uttale
kåkˊniOpphav
fra engelsk, trolig beslektet med cock ‘hane’Betydning og bruk
innfødt londoner som snakker cockney (2