Avansert søk

537 treff

Bokmålsordboka 267 oppslagsord

idrett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íþrótt

Betydning og bruk

  1. kroppsøving, særlig slik som krever kroppslig dyktighet, styrke og/eller utholdenhet;
    Eksempel
    • drive idrett;
    • idretten trenger større bevilgninger
  2. om eldre forhold: form for åndelig eller kroppslig virksomhet
    Eksempel
    • de gamle idrettene holmgang og diktekunst

kalas

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin collatio ‘sammenskudd av bidrag’; jamfør kollas

Betydning og bruk

  1. (livlig) fest;
    Eksempel
    • holde kalas
  2. brukt som forsterkende førsteledd, særlig om resultat i idrett, for å vise at noe er stort eller svært godt

trippelmester

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i idrett: person med tre mesterskap

oppasser, opp-passer

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: tjener
  2. i idrett: spiller som har som spesiell oppgave å ligge nær og dekke opp en motspiller;

oppsamlingsheat

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør heat

Betydning og bruk

i idrett: omgang for dem som ikke (i første omgang) har kvalifisert seg for finalen

opprykk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å rykke opp til høyere lønnstrinn eller stilling
    Eksempel
    • få første opprykk etter to år;
    • stillingen ble besatt ved internt opprykk
  2. i idrett: avansement til høyere divisjon;
    Eksempel
    • laget satser på opprykk til førstedivisjon

oppløp

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt upphlaup

Betydning og bruk

  1. sammenstimling av folk for å se på noe eller demonstrere
    Eksempel
    • det var stort oppløp foran ambassaden
  2. i idrett: avslutning av løp eller angrep mot mål;
    Eksempel
    • et forrykende oppløp;
    • hun kom seg forbi på oppløpet;
    • laget hadde mange farlige oppløp mot mål

opprykksplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i idrett: plass på tabell som gir mulighet for å rykke opp til høyere divisjon (4)
Eksempel
  • laget ligger på opprykksplass

opphenting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av opp og hente

Betydning og bruk

særlig i idrett: det å ta igjen den eller dem som leder
Eksempel
  • norsk seier etter flott opphenting i annen omgang

prolog

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘fortale’

Betydning og bruk

  1. dikt framført som innledning til en fest eller lignende
  2. fortale eller forspill til et skuespill
  3. i idrett: innledende løp til etapperitt;
    innledning, forspill
    Eksempel
    • vinne prologen til etapperittet Italia rundt

Nynorskordboka 270 oppslagsord

idrett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íþrótt

Tyding og bruk

  1. kroppsøving, særleg slik som krev kroppsleg dugleik, styrke og/eller uthald;
    Døme
    • drive idrett;
    • idretten treng større løyvingar
  2. om eldre forhold: form for åndeleg eller kroppsleg verksemd
    Døme
    • dei gamle idrettane holmgang og diktekunst

kalas

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin collatio ‘samling av tilskot’; jamfør kollas

Tyding og bruk

  1. (livleg) fest;
    Døme
    • halde kalas
  2. brukt som forsterkande førsteledd, særleg om resultat i idrett, for å vise at noko er stort eller svært godt

oppsamlingsheat

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør heat

Tyding og bruk

i idrett: omgang for dei som ikkje (i første omgang) har kvalifisert seg for finalen

opphenting

substantiv hokjønn

Opphav

av opp og hente (2

Tyding og bruk

i idrett: det å ta att den eller dei som leier
Døme
  • etter ein laber første omgang starta opphentinga i andre omgang

opprykksplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i idrett: plass på tabell som gjev moglegheit for å rykkje opp til høgare divisjon (4)

oppsprang

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

særleg i idrett: hopp eller sprang opp mot ei list, ein bom eller liknande
Døme
  • ho reiv lista i oppspranget

opprykk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å rykkje opp til høgare lønssteg eller stilling
    Døme
    • få første opprykket etter to år
  2. i idrett: oppflytting til ein høgare divisjon;

oppløp, opplaup

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt upphlaup

Tyding og bruk

  1. samanstimling av folk for å sjå på noko eller demonstrere
    Døme
    • eggje folk til oppløp
  2. i idrett: avslutning av eit løp eller åtak mot mål;
    Døme
    • ho gjekk forbi på oppløpet;
    • stivne på oppløpet;
    • ha mange oppløp utan å få mål

oppassar, opp-passar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: tenar
  2. i idrett: spelar som har til særleg oppgåve å liggje nær og dekkje opp ein motspelar;

programhelt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som står oppført som deltakar (i idrett, underhaldning og anna), men som ikkje møter opp