Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 16 oppslagsord

høyrast

verb

Tyding og bruk

  1. lyde slik at ein oppfattar det
    Døme
    • bankinga høyrdest gjennom veggen
  2. gje inntrykk av;
    verke
    Døme
    • det høyrest lett ut;
    • eg høyrest sikkert tullete ut

rape 3

rapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med norrønt ropa, lydord

Tyding og bruk

støyte opp luft frå magen (så det høyrest);
Døme
  • rape etter eit kraftig måltid;
  • barnet raper opp luft som det har svelgt

paffe

paffa

verb

Tyding og bruk

  1. løyse ut eit (lyddempa) skot
  2. puste ut tobakksrøyk støytvis (slik at det høyrest)

P 1, p 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bokstavteiknet og språklyden p
Døme
  • stor P;
  • liten p;
  • P kjem etter O i alfabetet;
  • når ho seier ‘p’, høyrest det ut som ‘b’

lyd 3

adjektiv

Opphav

norrønt hljóðr ‘tagal, still’; samanheng med lyd (1

Tyding og bruk

  1. med klar lyd;
    lett å høyre;
    Døme
    • ei lyd bjølle
    • brukt som adverb:
      • snakke høgt og lydt
  2. som er slik at lydar høyrest godt;
    dårleg lydisolert
    Døme
    • det er lydt i huset
  3. Døme
    • lydt vêr;
    • det er lydt i kveld

kakke

kakka

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. banke eller slå (så det høyrest);
    Døme
    • ho kakkar på døra;
    • kakke til nokon;
    • kakke fisken i hovudet;
    • dei kakka hol i isen;
    • kakke hol på eit egg
  2. få til å drysje;
    Døme
    • kakke sund

likelydande

adjektiv

Tyding og bruk

som høyrest like ut;
som er like
Døme
  • likelydande ord

eventyrleg

adjektiv

Uttale

eventyˊrleg

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein eventyrleg plan
  2. Døme
    • det er ein eventyrleg natur i området;
    • verksemda har hatt ein eventyrleg suksess;
    • husa der går for eventyrlege summar
    • brukt som adverb
      • eventyrleg vakker;
      • det høyrest heilt eventyrleg ut

granngjeveleg, granngiveleg

adverb

Opphav

samanheng med grann (2

Tyding og bruk

Døme
  • eg såg granngjeveleg at han tok det;
  • det høyrest granngjeveleg ut som naudrop

stønne

stønna

verb

Opphav

norrønt stynja

Tyding og bruk

puste, sukke tungt så det høyrest;
Døme
  • dei gjekk og stønna i varmen;
  • stønne av smerte