Nynorskordboka
stønne
stønna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stønnaå stønne | stønnarstønner | stønte | har stønt | stønn! |
| stønnar | stønna | har stønna | stønn!stønna!stønne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stønt + substantiv | stønt + substantiv | den/det stønte + substantiv | stønte + substantiv | stønnande |
| stønna + substantiv | stønna + substantiv | den/det stønna + substantiv | stønna + substantiv | |
Opphav
norrønt stynjaTyding og bruk
puste, sukke tungt så det høyrest;
Døme
- dei gjekk og stønna i varmen;
- stønne av smerte