Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

horn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt horn

Betydning og bruk

  1. utvekst av keratin på hodet hos visse hovdyr
    Eksempel
    • kuer og geiter kan ha horn;
    • oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
  2. hard substans som horn (1) er laget av;
    Eksempel
    • knapper av horn;
    • være hardt som horn
  3. gjenstand laget av horn fra ku eller lignende
    Eksempel
    • blåse i horn;
    • drikke fra hornet
  4. ting som ligner eller opprinnelig lignet horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktformet åpning
    Eksempel
    • hun spiller horn i korpset
  6. krumt bakverk med spiss i begge endene
    Eksempel
    • vi spiste horn med ost til lunsj
  7. brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut eller ligner et horn
    Eksempel
    • Romsdalshornet er en populær topptur;
    • landene på Afrikas Horn;
    • seile rundt Kapp Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som ligner obo, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
  • få horn
    bli bedradd av noen
  • ha et horn i siden til
    bære nag til
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger;
    jamfør sjuende far i huset
    • fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
  • løpe/stange hornene av seg
    ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
    • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
    • stormen har løpt hornene av seg
  • sette horn på
    være utro (2) mot
  • ta tyren ved hornene
    gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
  • trekke hornene til seg
    slutte å vise motvilje

Nynorskordboka 6 oppslagsord

horn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt horn

Tyding og bruk

  1. utvokster av keratin på hovudet hos visse hovdyr
    Døme
    • kyr kan ha horn;
    • oksen tok han på horna og slengde han bortover
  2. hardvoren substans som horn (1) er laga av;
    Døme
    • knappar av horn;
    • vere hardt som horn
  3. gjenstand laga av horn av ku eller liknande
    Døme
    • blåse i horn;
    • drikke av hornet
  4. ting som liknar eller opphavleg likna horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktforma opning
    Døme
    • han spelar horn i korpset
  6. lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
    Døme
    • vi åt horn med ost til kvelds
  7. brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut eller liknar eit horn
    Døme
    • Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg;
    • segle rundt Kapp Horn;
    • landa på Afrikas Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som liknar obo, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
  • få horn
    bli bedregen av nokon
  • ha eit horn i sida til
    bere nag til nokon
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine;
    jamfør sjuande far i huset
    • vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
  • renne/stange horna av seg
    ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
    • ho må få stange horna av seg medan ho er ung;
    • stormen har rent horna av seg
  • setje horn på
    vere utru (2 mot
  • ta oksen med horna
    gå bestemt i gang med ei vanskeleg oppgåve
  • trekkje horna til seg
    slutte å vise motvilje

utvaksen

adjektiv

Tyding og bruk

ferdig utvikla, fullvaksen
Døme
  • horna, greinene, ungdomane er utvaksne

renne/stange horna av seg

Tyding og bruk

ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro;
Sjå: horn
Døme
  • ho må få stange horna av seg medan ho er ung;
  • stormen har rent horna av seg

stange

stanga

verb

Opphav

norrønt stanga; kanskje av stong

Tyding og bruk

  1. støyte, renne skallen eller horna mot noko
    • geitene stanga kvarandre;
    • stange hovudet i, mot dørkarmen;
    • bli stanga forderva;
    • stange horna av segrase ut
    • båten stanga seg gjennom isen
  2. i overført tyding:
    • bilkøen stanga seg fram;
    • stange hovudet mot lover og paragrafar

skore 2, skòre 2

skora, skòra

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skora; av skor

Tyding og bruk

  1. lage hakk, skar (2, 1) i
    Døme
    • skòre opp att ei vekt
  2. om ku, geit: få ny ring på horna
  3. setje merke for eit visst tal

Faste uttrykk

  • skòre på horna
    dra på åra, eldast

russ 2

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå latin depositurus ‘som skal leggje av (horna)’, av deponere

Tyding og bruk

  1. opphavleg: student i første året etter studenteksamen
  2. før: elev på vanleg gymnas (raudruss) eller økonomisk gymnas (blåruss) eller realskule (grønruss) i siste skuleåret i tida frå 17. mai til sensuren fall
  3. no: elev i allmennfagleg studieretning på vidaregåande skule eller på treårig kurs i handels- og kontorfag frå og med eksamenstida siste skuleåret til sensuren fell