Nynorskordboka
skore 2, skòre 2
skora, skòra
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skoraå skore | skorar | skora | har skora | skor!skora!skore! |
| å skòraå skòre | skòrar | skòra | har skòra | skòr!skòra!skòre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skora + substantiv | skora + substantiv | den/det skora + substantiv | skora + substantiv | skorande |
| skòra + substantiv | skòra + substantiv | den/det skòra + substantiv | skòra + substantiv | skòrande |
Opphav
norrønt skora; av skorTyding og bruk
- lage hakk, skar (2, 1) i
Døme
- skòre opp att ei vekt
- om ku, geit: få ny ring på horna
- setje merke for eit visst tal
Faste uttrykk
- skòre på hornadra på åra, eldast