Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

holt 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘tre, skog’; same opphav som tysk Holz ‘tre’

Tyding og bruk

stong eller stykke laga av tre
Artikkelside

holt 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt holt

Tyding og bruk

lite skogstykke;
Artikkelside

hole 4, hóle 4

hola, hóla

verb

Opphav

av tysk holen ‘hente’

Tyding og bruk

skaffe seg;
få tak i
Døme
  • i den bransjen er det pengar å hole
Artikkelside

hol 3

adjektiv

Opphav

norrønt holr

Tyding og bruk

  1. med tomrom innvendig
    Døme
    • ein hol trestamme;
    • veggen var hol
  2. Døme
    • eit holt kinn
  4. Døme
    • det var berre hole frasar
  5. Døme
    • ei hol stemme;
    • ein hol hoste

Faste uttrykk

  • ha i si hole hand
    ha fullstendig kontroll over
    • ho hadde publikum i si hole hand
Artikkelside

lund 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lundr

Tyding og bruk

  1. mindre samling av tre;
  2. vigd stad utandørs
    Døme
    • den heilage lunden
Artikkelside

kryssholt

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør holt (1

Tyding og bruk

T-forma feste for tau på båtar
Artikkelside

ibenholt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

føreleddet av latin ebenus, av gresk ebenos, etterleddet av lågtysk holt ‘tre’; påverka av mellomhøgtysk ibenholt

Tyding og bruk

hardt, tungt og mørkt treslag, særleg av planteslekta Diospyros
Artikkelside

kjerre 2

substantiv hankjønn

Opphav

av kjerr

Tyding og bruk

Artikkelside

furuholt, fureholt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

holt (2 der det veks furu
Artikkelside

friholt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av lågtysk wrifholt ‘tre ein gnir mot’; jamfør holt (1

Tyding og bruk

rund bjelke på skipsreling som tek imot støyt når skipet legg til kai;
Artikkelside
Side 1 av 2