Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 249 oppslagsord

hol 1, hól 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hóll

Tyding og bruk

låg haug (1) i myr eller på flate

hol 2, hòl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hol

Tyding og bruk

  1. opning eller rivne tvers gjennom noko
    Døme
    • slå hol i veggen;
    • ha hol i sokkane;
    • krype gjennom eit hol i gjerdet;
    • ha hol i øyra
  2. Døme
    • ha hol i kunnskapane
  3. mindre søkk, grop (1
    Døme
    • grave hol i jorda;
    • eit stort hol i vegen;
    • ha hol i tennene
  4. celle (1) til å sperre nokon inne i;
    Døme
    • kome i holet
  5. trongt, mørkt og usselt rom;
    utriveleg stad
    Døme
    • bu i eit hol;
    • eit avsidesliggjande hol

Faste uttrykk

  • få hol på
    endeleg få opna eller løyst (noko);
    få has på
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • stikke hol på
    få tak i innhaldet;
    la innhaldet strøyme fritt
    • stikke hol på byllen
  • svart hol
    område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at verken strålar eller materiale kan forlate det att
    • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
  • ta hol på
    • opne og begynne å bruke av
      • ta hol på chipsposen
    • nemne (noko som er vondt eller vanskeleg)

hol 3

adjektiv

Opphav

norrønt holr

Tyding og bruk

  1. med tomrom innvendig
    Døme
    • ein hol trestamme;
    • veggen var hol
  2. Døme
    • eit holt kinn
  3. Døme
    • det var berre hole frasar
  4. Døme
    • ei hol stemme;
    • ein hol hoste

Faste uttrykk

  • ha i si hole hand
    ha fullstendig kontroll over
    • ho hadde publikum i si hole hand

hole 3, hòle 3

hola, hòla

verb

Opphav

norrønt hola; av hol (3

Tyding og bruk

lage hol (i);
grave (ut)

Faste uttrykk

  • hole ut
    • gjere innhol
      • hole ut eit trau
    • øydeleggje eller svekkje (noko) innanfrå
      • inflasjon holar ut pengeverdien

hole 4, hóle 4

hola, hóla

verb

Opphav

av tysk holen ‘hente’

Tyding og bruk

skaffe seg;
få tak i
Døme
  • i den bransjen er det pengar å hole

brotsj

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk broach; samanheng med brosje

Tyding og bruk

stongforma reiskap til å lage eller utvide hol med, særleg i metall

brikkevev

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør vev (1

Tyding og bruk

enkel vevtype med brikker av tre, papp eller plast med hol til renninga (2
Døme
  • veve band med brikkevev

broderi

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. brodert arbeid
    Døme
    • eit broderi med vakre mønster

Faste uttrykk

  • engelsk broderi
    kvit saum av broderte hol på kvitt tøy
    • ta opp att gamle teknikkar som hardangersaum og engelsk broderi

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel

oppstandar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

loddrett stolpe eller stø i ein trekonstruksjon
Døme
  • bore hol til oppstandarane