Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
16 treff
Bokmålsordboka
15
oppslagsord
hete
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hita
;
av
het
Betydning og bruk
varme (opp)
Eksempel
sola
hetet
opp svabergene
gi varme
Eksempel
det
hetet
godt fra ovnen
Artikkelside
hete
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heita
Betydning og bruk
ha som navn
Eksempel
jeg
heter
Leah, hva
heter
du?
han
heter
Christian etter bestefaren
;
hva het firmaet du arbeidet for?
hovedstaden i Norge
heter
Oslo
;
det fjellet der
heter
Svartkollen
;
avisen heter Nordlys
;
det er så sant som jeg
heter
Eva
kalles
(2)
Eksempel
det er noe som heter anstendighet
;
det er ikke noe som heter gidder ikke, kom igjen!
være levende interessert i alt som
heter
teater og ballett
;
hun kan ikke eie det som
heter
samvittighet
;
sykdommen tappet meg for alt som heter energi
ha som (korrekt) språklig betegnelse
Eksempel
hva
heter
det på norsk?
det
heter
‘nitid’, ikke ‘nitidig’
Faste uttrykk
hete seg
bli sagt
det heter seg at han dro til Amerika
som det heter
som det blir kalt
;
som det ofte blir sagt
hun er designer, som det heter
;
ærlighet varer lengst, som det heter
Artikkelside
hete
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hiti
Betydning og bruk
sterk varme
Eksempel
heten
fra ovnen
;
midt på dagen var
heten
plagsom
Faste uttrykk
i kampens hete
i en opphisset situasjon der en slåss for egne saker og meninger
boka ble skrevet i kampens hete
Artikkelside
pluralis
substantiv
hankjønn
plural
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
plus
‘mer’
Betydning og bruk
i grammatikk
:
flertall
(2)
;
forkortet
pl.
,
plur.
;
motsatt
singularis
Eksempel
'hest' heter 'hester' i pluralis
Faste uttrykk
pluralis majestatis
bruk av flertallsformen ‘Vi’ for ‘jeg’ i kongelige kunngjøringer
Artikkelside
passus
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘skritt’
Betydning og bruk
kortere avsnitt av en tekst
Eksempel
i loven er det tatt med en
passus
om dette
;
i en
passus
i rundskrivet heter det: …
Artikkelside
passiv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
passiv
(
2
II)
Betydning og bruk
verbalform som uttrykker at det grammatiske subjektet er gjenstand for verbalhandlingen
;
til forskjell fra
aktiv
(
1
I)
Eksempel
i setningen ‘fisken fanges med garn’ står verbalet i
passiv
;
‘åpne’ heter i passiv ‘åpnes’
eller
‘bli åpnet’
;
skrive en setning om fra aktiv til
passiv
;
finn alle
passivene
i teksten!
Artikkelside
som det heter
Betydning og bruk
som det blir kalt
;
som det ofte blir sagt
;
Se:
hete
Eksempel
hun er designer, som det heter
;
ærlighet varer lengst, som det heter
Artikkelside
hete seg
Betydning og bruk
bli sagt
;
Se:
hete
Eksempel
det heter seg at han dro til Amerika
Artikkelside
kropp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kroppr
Betydning og bruk
organisk helhet som utgjør et menneske eller dyr
;
legeme
,
skrott
(1)
Eksempel
få litt mat i
kroppen
;
ta skade både på
kropp
og sjel
;
han svettet over hele kroppen
;
bestemme over sin egen kropp
;
hunden logret med halve kroppen
som etterledd i ord som
dyrekropp
kvinnekropp
mannskropp
menneskekropp
krabat
,
fyr
(
1
I)
Eksempel
hva heter så den
kroppen
?
hoveddel av maskin eller teknisk konstruksjon
;
skrog
(2)
som etterledd i ord som
flykropp
Faste uttrykk
føle på kroppen
oppleve direkte, i praksis
Artikkelside
åsing
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person fra et sted som heter Ås
Artikkelside
Nynorskordboka
1
oppslagsord
hete
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hita
Tyding og bruk
det å gjere
heit
(1)
;
oppheting (
til dømes
av jern i smia)
Døme
det er gjort med tre heter
tid som jernet held seg smivarmt
strid
(
1
I
, 3)
;
ri
(
1
I
, 1)
Døme
det vart ei hard hete
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100