Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
25 treff
Nynorskordboka
25
oppslagsord
gryte
2
II
gryta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
grýta
‘kaste stein’
;
av
grjot
Tyding og bruk
kaste
(
2
II)
,
slengje
,
raske
(
1
I)
Døme
gryte stein
;
gryte i hop noko
Artikkelside
gryte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grýta
;
samanheng
med
grjot
Tyding og bruk
kar til å koke
eller
steikje i
Døme
ei gryte med kjøtsuppe
;
dei sette gryta over open eld
gryterett
Døme
restematen blir nytta i ei gryte
avrunda søkk i terrenget
Døme
byen ligg i ei gryte mellom fjella
Faste uttrykk
små gryter har òg øyre
også små barn oppfattar det vaksne taler om
Artikkelside
øyra
,
øyre
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyra
n
Tyding og bruk
ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr
;
øyremusling
Døme
ha store, utståande øyre
;
ha ringar i øyra
;
gjere tjukke øyre
–
låst ikkje høyre
brukt for å uttrykkje sterk undring
eller
forarging, i
uttrykk
:
ein skal høyre mykje før øyra dett av
;
(til) opp over (el. under) øyra
–
i særs høg grad
;
sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
Døme
vaske seg i øyra
;
ha voks i øyra
;
få dottar i øyra
;
det susar i øyra
øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
Døme
ein svak lyd nådde øyra
;
leggje øyret til og lytte
;
halde seg for øyra
–
dekkje øyra for å sleppe å høyre
;
høyre dårleg på høgre øyret
;
ha gode øyre
;
han har ikkje øyre på den sida
–
han læst ikkje høyre noko
i mange faste
uttrykk
med
tyding
: evne, vilje til å høyre
eller
leggje merke til
;
velvilje, interesse for noko som blir sagt
ha øyra med seg
;
høyre, lytte med eit halvt øyre
–
utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
sans (for musikk, tonar)
Døme
ha godt øyre
utståande, øyreliknande del av noko
Døme
øyra på ei gryte
Faste uttrykk
gå inn av det eine øyret og ut av det andre
bli gløymd like snart som ein høyrer det
ha øyre for
bry seg om
;
ha sans for
ha øyre for musikk
ha øyre for
ha sans for
ha øyret til
få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
halde i øyra
passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
ikkje tørr bak øyra
(eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
ikkje vilje høyre på det øyret
avvise noko som ein annan nemner
sitje med lange øyre
lytte nysgjerrig
spisse øyra
høyre godt etter
no må de spisse øyra!
dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
tute øyra fulle med
stadig ta opp att
eller
mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside
jerngryte
,
jarngryte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gryte
(
1
I
, 1)
av jern
Artikkelside
heksegryte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i folketru:
gryte
(
1
I
, 1)
brukt av
heks
(1)
til å koke tryllemiddel i
i
overført tyding
: stad med vill uro eller forvirring
Døme
stadion var ei sydande heksegryte under kampen
Artikkelside
hodde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hadda
Tyding og bruk
hank
(
1
I)
Døme
hodde på ei gryte
Artikkelside
dalgryte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dal som har form som ei gryte
Artikkelside
kjøtgryte
,
kjøttgryte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gryte til å koke
kjøt
(2)
i
gryterett som inneheld kjøt
Faste uttrykk
tilbake/heim til kjøtgrytene
tilbake til heimen
dei lengta tilbake til kjøtgrytene
;
vi ruslar heim til kjøtgrytene
Artikkelside
grjot
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grjót
;
samanheng
med
gryte
(
1
I)
og
graut
Tyding og bruk
(slag av) stein
Døme
det er godt grjot i kverna
substans
(1)
,
tel
(1)
Døme
det er godt grjot i han
Artikkelside
graut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grautr
;
samanheng
med
grjot
og
gryte
(
1
I)
Tyding og bruk
matrett av mjøl
eller
gryn eller frukt kokt i mjølk
eller
vatn
Døme
koke graut
;
ete graut til kvelds
som etterledd i ord som
havregraut
rømmegraut
sviskegraut
tjukk, blaut masse
Døme
vegane var reine grauten etter snøfallet
Faste uttrykk
gå rundt grauten
ikkje gå rett på sak
dei går rundt grauten og pakkar inn bodskapen
hissig på grauten
ivrig etter å oppnå noko
;
pågåande, motivert
som katten rundt den varme grauten
som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av
;
som ikkje vågar å kome inn på noko
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100