Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
9 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

grue 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

refleksivt: kjenne ulyst, frykt, være nervøs
Eksempel
  • grue seg til å treffe noen;
  • grue seg for å gå til tannlegen
Artikkelside

gru

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av grue (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun skriker så det er en gru;
  • tenke med gru på hjemturen;
  • skrekk og gru
Artikkelside

grue 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som gruve; beslektet med grav (1

Betydning og bruk

åpent ildsted
Artikkelside

mage 1, mave

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt magi

Betydning og bruk

  1. sekkformet utvidelse av fordøyelseskanalen;
    Eksempel
    • kua har fire mager
  2. fellesbetegnelse for magesekk og tarmkanal
    Eksempel
    • ha vondt i magen;
    • luft i magen
  3. avføring
    Eksempel
    • ha dårlig mage;
    • treg mage;
    • hard mage;
    • løs mage
  4. overkroppens forside mellom brystet og underlivet;
    Eksempel
    • ligge på magen;
    • mage og rygg;
    • gå med bar mage
  5. utbuling av magen (1, særlig på grunn av fedme eller graviditet;
    (stor) vom (2)
    Eksempel
    • begynne å få mage;
    • kvinner med barn i magen
  6. i overført betydning: område i mageregionen, der en synes å merke følelser som spenning, uro og lignende
    Eksempel
    • kjenne et sug i magen;
    • det kribler i magen;
    • det knøt seg i magen;
    • barn som går med en klump i magen og gruer seg til jul

Faste uttrykk

  • gå med en … i magen
    ha ambisjoner om å bli (det nevnte)
    • studenter som går med en gründer i magen
  • ha is i magen
    være kald og rolig i en kritisk situasjon;
    ikke miste fatningen;
    holde hodet kaldt
  • ha sommerfugler i magen
    ha kriblende følelse i magen på grunn av spenning;
    være nervøs
  • på tom mage
    uten å ha spist
    • arbeide på tom mage
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

grue 2

grua

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med gru

Tyding og bruk

vere nervøs, kjenne ulyst, ottast (for noko framtidig)
Døme
  • grue (seg) til eksamen, til ein skal ut;
  • grue (seg) for å gå ut;
  • å, kor eg gruer (meg)!
Artikkelside

gru

substantiv hokjønn

Opphav

av grue (2

Tyding og bruk

noko fælt, uhyggje
Døme
  • tenkje med gru på heimturen;
  • ho skrik så det er ei gru
Artikkelside

grue 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med grav (1; same opphav som gruve (2

Tyding og bruk

open, mura eldstad
Døme
  • sitje framfor grua
Artikkelside

gruvsam

adjektiv

Opphav

av grue (2

Tyding og bruk

  1. som gruer seg;
    Døme
    • bli så gruvsam (med åra)
  2. som ein må grue seg for;
    skremmande, fæl
    Døme
    • eit gruvsamt arbeid
Artikkelside

grual

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gruer seg (for mangt);
  2. som ein må grue seg til;
    Døme
    • ein grual tur
Artikkelside